Om OpenSUSE 11.1 med KDE4 og Ubuntu 9.04 med Gnome

Min nye bærbare, Multicom Xishan M740 med liten 14.1" skjerm og uten operativsystem kom i hus i går. Spenningen knyttet til om Linuxinstallasjonen ville gå godt var lav, jeg hadde med andre ord stor tro på at dette ville gå godt uten vesentlig fiklearbeid.

Spenningen var spesiellt knyttet til om trådløskortet ble støttet rett utav boksen. Jeg var optimist siden det var produsert av Intel, noe spesifikasjonen hadde fortalt ved bestillingen.

Når det gjelder grafikk-kortet så har jeg primært behov for noe som virker og gir den oppløsningen som loves. Det er ønskelig at to separate skjermer kan kjøres og også prosjektor, men dette er ikke basisbehov. Grafikk-kortet er av typen nVidia, dette anses som greit siden de har et godt navn når det gjelder Linuxstøtte.

Bruksbehov
Mine bruksbehov er ganske enkle: jeg bruker maskinen til å lese, skrive, se på og redigere bilder, surfe på nettet, brenne en CD eller DVD en gang i blant, lytte til musikk fra nettradio eller mp3-filer avkodet fra egne CDer. Jeg kan sikkert se på nett-tv og laste ned podcast også, men det bruker jeg ikke. I det siste har jeg tatt i bruk Skype for å samtale gratis med kjente på andre kontinenter. Disse samtalene slo kraftig inn på mobiltelefonregningen før Skype.

Hvis det over hadde vært alt, så kunne jeg sikker fint ha klart meg med hvilket som helst operativsystem på denne flunkende nye maskinen. Kanskje også en av de uttallige Windowsvariantene, selv om det er uklart hvor mange tilleggsprogrammer jeg måtte ha kjøpt i tillegg.

Nå har det seg slik at jeg har flere og vanskeligere behov. Av effektivitetshensyn så liker jeg å bruke verktøy som: Bash, Python, Gnuplot, GNU Octave samt C og C++ i tillegg til versjonskontrollsystemet Mercurial. Ikke noe av dette vil spille sammen på et Windowssystem uten en betydelig egeninnsats. Siden de derimot spiller sammen og virker av seg selv i en Linux-distribusjon så er vinneren overlegent Linux, som jeg bruker nå.

Programvarepris
Når det gjelder prissammenligning så koster Linux-distribusjon ingenting ferdig oppsatt med all programvare, jeg ser her bort fra kostnaden med å brenne en CD. For derimot Windows så koster de tilgjengelige Windows Vista variantene i engelsk språkdrakt fra 1120 til 1907 kroner for denne maskinen. Med Windows får man ikke med noe programvare, i tillegg trenger man anti-virus programvare. For en Linux-distribusjon så følger all nødvendig programvare med, og er derfor umiddelbart tilgjengelig for bruk etter installasjon. Det er derfor rimelig å anta sammenligningsprisen for Windows Vista alternativet lik minimum 1907 kroner.

Kvalitet versus maskinvarepris
Denne maskinen har en 2.1GHz CPU og 2 GB RAM, selve maskinen kostet 5323 kroner med matt skjerm uten operativsystem og programvare. I disse finanskrisetider så er det betimelig å vurdere hva som hadde skjedd dersom man hadde et utgiftstak lik 5323 kroner for en bærbar PC. Ved å trekke fra sammenligningsprisen for Windows Vista alternativet så får man da en maskinvarepris lik 5323-1907=3416 kroner.

Det er grunn til å tro at å bruke 56% mer enn 3416 kroner til maskinvare (3416+1907=5323 kroner) vil gjenspeile seg i høyere maskinvarekvalitet. Det er å håpe at dette vil vise seg i økt levetid for maskinen. Med andre ord så er det derfor svært fornuftig å velge seg et Linux-operativsystem for maskiner i dette prisleiet dersom bruksbehovene ellers er dekket.

Installasjonen av OpenSUSE 11.1
Maskinen har en helt blank 80 MB harddisk. Jeg lastet ned OpenSUSE 11.1 med grafisk KDE grensesnitt fra: http://software.opensuse.org/ .
Etter å ha brent iso-bildet på CD så puttet jeg LiveCDen inn i maskina og lot den starte opp. Klok av skade valgte jeg å sjekke installasjonsCDen først, det viste seg at min nybrente CD hadde en feil. Jeg brente derfor en ny og sjekket at den var i orden før jeg satte igang.

Jeg hadde ikke noen nettkabel i maskina og var derfor mest spent på om trådløskortet ville bli funnet og startet umiddelbart. OpenSuse og KDE versjon 4 er begge ukjente for meg. KDE er for så vidt kjent fra Red Hat EL4. LiveCDen startet fint og jeg fikk bekreftet at både lyd og bilde fungerte utmerket. Trådløskortet viste seg å være styrt av Networkmanager som jeg historisk sett ikke har så gode erfaringer med.

I LiveCD-sesjonen ble trådløskortet sett, men jeg fant ikke den fysisk knappekombinasjonen for å slå på strømmen til det der og da. Jeg installere likevel OpenSuse 11.1. Etter mye leting fant jeg omsider LED-lyset for strømmen til trådløskortet og til sist de etterlengtede fysiske tastetrykk, Fn+F11.

Derfra var det bare fryd og gammen. OpenSUSE 11.1 med KDE4 er stilig, men fryktelig ulik mine erfaringer med gamle KDE og Gnome. Jeg ser ikke bort fra at jeg kunne ha vennet meg til KDE4, men det som fikk meg til å gå vekk fra OpenSUSE 11.1 var rett og slett at jeg ikke fant en scipy-pakke for Python. Med erfaring fra Ubuntus pakkestyrer Synaptic og Gnome så følte jeg meg like så ubekvem med Yast som med KDE4.

Grensesnittsfilosofien for både KDE4 og Yast passet meg dårlig, jeg opplevde at jeg fant dårlig fram og fikk svært liten støtte fra det grafiske - noe som jeg opplever som paradoksalt med tanke på hva som muligens er ønsket primærfunksjon til et grafisk grensesnitt. Merk at dette kommer fra en som ikke kjenner OpenSUSE, KDE4 og heller ikke Yast som pakkestyrer.

Kort sagt, jeg valgte bort OpenSUSE 11.1 etter noen prøvetimer siden jeg opplevde at den gjorde det vanskelig for meg å installere de programmene jeg ville ha. Som helt nybegynner på OpenSUSE og Yast som pakkestyrer, men som velkjent med Ubuntu, Synaptic pakkestyrer og alt som Linux kan tilby så fant jeg det unødvendig at programmene var så vanskelig tilgjengelig. Jeg ønsker rett å slett å installere sikker programvare fra en sikker kilde via pakkestyreren - og at programmene legger seg fungerende inn av seg selv.

Installasjonen av Ubuntu 9.04
Jeg lastet ned og brente LiveCD med Ubuntu 9.04, sjekket at Cden var uten feil og satte i gang installasjon. Tilsvarende som for OpenSUSE 11.1 så var det kun noen få spørsmål om navn, språk, tidssoner og tastatur før installasjonen var i gang. Jeg valge å bruke harddiskpartisjoneringen som OpenSUSE hadde foreslått for meg: 2GB, 20GB og 70GB for henholdsvis swap, systemet på / og mine egne ting på /home. Jeg valgte ext4-filsystem for / og /home uten noen spesiellt god grunn, OpenSUSE hadde brukt ext3 for disse.

Tilsvarende som for OpenSUSE så gikk installasjonen glatt og jeg kom rett på nett med trådløskortet etter å ha aktivert det. Sammenlignet med KDE4 i OpenSUSE 11.1 så er Gnome i Ubuntu 9.04 vesentlig bedre. Jeg opplever at jeg finner frem til det jeg leter etter.

Konklusjon
Både Ubuntu 9.04 og OpenSUSE 11.1 installerte seg selv uten problemer på denne maskinen. Jeg valgte Ubuntu 9.04 i stedet for OpenSUSE 11.1 primært fordi jeg ikke fant den/de pakkene jeg trengte knyttet til Python i pakkestyreren for OpenSUSE, Yast.

Når det gjelder det nye KDE4 grensesnittet versus eldre KDE og Gnome så likte jeg det overhodet ikke. Dette nye støttet meg vesentlig svakere enn alternativene jeg har erfaring med i søket etter noe som jeg ikke riktig vet hva er. Jeg konkluderer derfor med at dette KDE4 grensesnittet i OpenSUSE 11.1 er nybegynnerfiendtlig.

Alt i alt så ser maskinen ut til å virke fint med Linux. Det kan være at batterilevetiden er noe snau, jeg opplevde kun to timer mener jeg. Jeg har ikke sjekket mikrofonen og heller ikke forsøkt det innebygde webkameraet i øvre skjermlist. Skjermstørrelsen 14.1" og oppløsningen på 1440x900 passer meg fint.