Om OpenSUSE 11.1 med KDE4 og Ubuntu 9.04 med Gnome

Min nye bærbare, Multicom Xishan M740 med liten 14.1" skjerm og uten operativsystem kom i hus i går. Spenningen knyttet til om Linuxinstallasjonen ville gå godt var lav, jeg hadde med andre ord stor tro på at dette ville gå godt uten vesentlig fiklearbeid.

Spenningen var spesiellt knyttet til om trådløskortet ble støttet rett utav boksen. Jeg var optimist siden det var produsert av Intel, noe spesifikasjonen hadde fortalt ved bestillingen.

Når det gjelder grafikk-kortet så har jeg primært behov for noe som virker og gir den oppløsningen som loves. Det er ønskelig at to separate skjermer kan kjøres og også prosjektor, men dette er ikke basisbehov. Grafikk-kortet er av typen nVidia, dette anses som greit siden de har et godt navn når det gjelder Linuxstøtte.

Bruksbehov
Mine bruksbehov er ganske enkle: jeg bruker maskinen til å lese, skrive, se på og redigere bilder, surfe på nettet, brenne en CD eller DVD en gang i blant, lytte til musikk fra nettradio eller mp3-filer avkodet fra egne CDer. Jeg kan sikkert se på nett-tv og laste ned podcast også, men det bruker jeg ikke. I det siste har jeg tatt i bruk Skype for å samtale gratis med kjente på andre kontinenter. Disse samtalene slo kraftig inn på mobiltelefonregningen før Skype.

Hvis det over hadde vært alt, så kunne jeg sikker fint ha klart meg med hvilket som helst operativsystem på denne flunkende nye maskinen. Kanskje også en av de uttallige Windowsvariantene, selv om det er uklart hvor mange tilleggsprogrammer jeg måtte ha kjøpt i tillegg.

Nå har det seg slik at jeg har flere og vanskeligere behov. Av effektivitetshensyn så liker jeg å bruke verktøy som: Bash, Python, Gnuplot, GNU Octave samt C og C++ i tillegg til versjonskontrollsystemet Mercurial. Ikke noe av dette vil spille sammen på et Windowssystem uten en betydelig egeninnsats. Siden de derimot spiller sammen og virker av seg selv i en Linux-distribusjon så er vinneren overlegent Linux, som jeg bruker nå.

Programvarepris
Når det gjelder prissammenligning så koster Linux-distribusjon ingenting ferdig oppsatt med all programvare, jeg ser her bort fra kostnaden med å brenne en CD. For derimot Windows så koster de tilgjengelige Windows Vista variantene i engelsk språkdrakt fra 1120 til 1907 kroner for denne maskinen. Med Windows får man ikke med noe programvare, i tillegg trenger man anti-virus programvare. For en Linux-distribusjon så følger all nødvendig programvare med, og er derfor umiddelbart tilgjengelig for bruk etter installasjon. Det er derfor rimelig å anta sammenligningsprisen for Windows Vista alternativet lik minimum 1907 kroner.

Kvalitet versus maskinvarepris
Denne maskinen har en 2.1GHz CPU og 2 GB RAM, selve maskinen kostet 5323 kroner med matt skjerm uten operativsystem og programvare. I disse finanskrisetider så er det betimelig å vurdere hva som hadde skjedd dersom man hadde et utgiftstak lik 5323 kroner for en bærbar PC. Ved å trekke fra sammenligningsprisen for Windows Vista alternativet så får man da en maskinvarepris lik 5323-1907=3416 kroner.

Det er grunn til å tro at å bruke 56% mer enn 3416 kroner til maskinvare (3416+1907=5323 kroner) vil gjenspeile seg i høyere maskinvarekvalitet. Det er å håpe at dette vil vise seg i økt levetid for maskinen. Med andre ord så er det derfor svært fornuftig å velge seg et Linux-operativsystem for maskiner i dette prisleiet dersom bruksbehovene ellers er dekket.

Installasjonen av OpenSUSE 11.1
Maskinen har en helt blank 80 MB harddisk. Jeg lastet ned OpenSUSE 11.1 med grafisk KDE grensesnitt fra: http://software.opensuse.org/ .
Etter å ha brent iso-bildet på CD så puttet jeg LiveCDen inn i maskina og lot den starte opp. Klok av skade valgte jeg å sjekke installasjonsCDen først, det viste seg at min nybrente CD hadde en feil. Jeg brente derfor en ny og sjekket at den var i orden før jeg satte igang.

Jeg hadde ikke noen nettkabel i maskina og var derfor mest spent på om trådløskortet ville bli funnet og startet umiddelbart. OpenSuse og KDE versjon 4 er begge ukjente for meg. KDE er for så vidt kjent fra Red Hat EL4. LiveCDen startet fint og jeg fikk bekreftet at både lyd og bilde fungerte utmerket. Trådløskortet viste seg å være styrt av Networkmanager som jeg historisk sett ikke har så gode erfaringer med.

I LiveCD-sesjonen ble trådløskortet sett, men jeg fant ikke den fysisk knappekombinasjonen for å slå på strømmen til det der og da. Jeg installere likevel OpenSuse 11.1. Etter mye leting fant jeg omsider LED-lyset for strømmen til trådløskortet og til sist de etterlengtede fysiske tastetrykk, Fn+F11.

Derfra var det bare fryd og gammen. OpenSUSE 11.1 med KDE4 er stilig, men fryktelig ulik mine erfaringer med gamle KDE og Gnome. Jeg ser ikke bort fra at jeg kunne ha vennet meg til KDE4, men det som fikk meg til å gå vekk fra OpenSUSE 11.1 var rett og slett at jeg ikke fant en scipy-pakke for Python. Med erfaring fra Ubuntus pakkestyrer Synaptic og Gnome så følte jeg meg like så ubekvem med Yast som med KDE4.

Grensesnittsfilosofien for både KDE4 og Yast passet meg dårlig, jeg opplevde at jeg fant dårlig fram og fikk svært liten støtte fra det grafiske - noe som jeg opplever som paradoksalt med tanke på hva som muligens er ønsket primærfunksjon til et grafisk grensesnitt. Merk at dette kommer fra en som ikke kjenner OpenSUSE, KDE4 og heller ikke Yast som pakkestyrer.

Kort sagt, jeg valgte bort OpenSUSE 11.1 etter noen prøvetimer siden jeg opplevde at den gjorde det vanskelig for meg å installere de programmene jeg ville ha. Som helt nybegynner på OpenSUSE og Yast som pakkestyrer, men som velkjent med Ubuntu, Synaptic pakkestyrer og alt som Linux kan tilby så fant jeg det unødvendig at programmene var så vanskelig tilgjengelig. Jeg ønsker rett å slett å installere sikker programvare fra en sikker kilde via pakkestyreren - og at programmene legger seg fungerende inn av seg selv.

Installasjonen av Ubuntu 9.04
Jeg lastet ned og brente LiveCD med Ubuntu 9.04, sjekket at Cden var uten feil og satte i gang installasjon. Tilsvarende som for OpenSUSE 11.1 så var det kun noen få spørsmål om navn, språk, tidssoner og tastatur før installasjonen var i gang. Jeg valge å bruke harddiskpartisjoneringen som OpenSUSE hadde foreslått for meg: 2GB, 20GB og 70GB for henholdsvis swap, systemet på / og mine egne ting på /home. Jeg valgte ext4-filsystem for / og /home uten noen spesiellt god grunn, OpenSUSE hadde brukt ext3 for disse.

Tilsvarende som for OpenSUSE så gikk installasjonen glatt og jeg kom rett på nett med trådløskortet etter å ha aktivert det. Sammenlignet med KDE4 i OpenSUSE 11.1 så er Gnome i Ubuntu 9.04 vesentlig bedre. Jeg opplever at jeg finner frem til det jeg leter etter.

Konklusjon
Både Ubuntu 9.04 og OpenSUSE 11.1 installerte seg selv uten problemer på denne maskinen. Jeg valgte Ubuntu 9.04 i stedet for OpenSUSE 11.1 primært fordi jeg ikke fant den/de pakkene jeg trengte knyttet til Python i pakkestyreren for OpenSUSE, Yast.

Når det gjelder det nye KDE4 grensesnittet versus eldre KDE og Gnome så likte jeg det overhodet ikke. Dette nye støttet meg vesentlig svakere enn alternativene jeg har erfaring med i søket etter noe som jeg ikke riktig vet hva er. Jeg konkluderer derfor med at dette KDE4 grensesnittet i OpenSUSE 11.1 er nybegynnerfiendtlig.

Alt i alt så ser maskinen ut til å virke fint med Linux. Det kan være at batterilevetiden er noe snau, jeg opplevde kun to timer mener jeg. Jeg har ikke sjekket mikrofonen og heller ikke forsøkt det innebygde webkameraet i øvre skjermlist. Skjermstørrelsen 14.1" og oppløsningen på 1440x900 passer meg fint.

Valg for kommentarvisning

Velg din foretrukket måte å vise kommentarer på og klikk på "Lagre innstillinger" for å aktivere endringene.

moma

Har den 32 eller 64bit prosessor? Antar at den har 64bit hovedkort/cpu fordi den kan ta hele 4GB RAM.

Installerte du 64bit OS?

Punkt 7) av denne.. guiden kan gi deg et par råd angående Java og Flash mm.

EDIT: Ehh, de advarer... faktisk mot 64bit Windows pga manglende drivere. (leste det under "spesifikasjoner").

TO

Jeg installerte 32bit operativsystem. Hvordan sjekker jeg om den er 64 bit?

moma

Hei,

Jeg tror at alle Intel Dual Core prosessorer... kan kjøre i 64bit modus.

Print ut informasjon om CPU med:
$ cat /proc/cpuinfo

Den vil skrive ut informasjon om begge CPU-rørere (cpu 0 og 1).
----

Og sjekk Linux-kjernen (operativsystemet) med:
$ uname -a

Du kjører 32bit OS hvis linjen inneholder i386 eller i686.
Og 64bit Linux hvis linjen inneholder x86_64.

EDIT: Denne kommando forteller det direkte.
$ uname -m
----

Fysisk minne (MemTotal) sjekker du med:
$ cat /proc/meminfo

TO

'$ sudo lshw -C cpu' sier 'width: 64 bits'. I fila /proc/cpuinfo finner jeg : 'clflush size : 64'. Maskinen er derfor 64 bits med 2GB RAM - i vanvare har jeg installerte 32bits Ubuntu 9.04. Har ikke prøvd 64 bits, men ser at det anbefales på http://www.futuredesktop.org/ under punkt 1.

KMJ

Yast pakkebehandleren er nå veldig enkel å finne fremm i, du kommer rett opp med søkemodus for å finnne pakker. Men som med Ubuntu, om pakken du leter ette ikke er tilgjengelig i de pakkebønnene du ha installert krever det mer jobb. Ingen forskjell på de to der.

Og deres standard installasjonsbrønner inkluderer mer eller mindre det samme, men enkelte steder har en noe den andre ikke har og omvendt. Som saken var i ditt tilfelle.

Når det gjelder den saken så har OpenSuse ett lite triks, nemlig OpenSuse build services. Om det er noe du ikke finner i standard pakkebrønner, prøv http://software.opensuse.org/search?baseproject=openSUSE:11.1

Der finner du også noe annet nyttig, nemlig 1-click Install. Start installasjon direkte fra browseren. Den har også en veldig god funksjon hvor du kan legge til pakkebrønner midlertidig, til kun å vare aktive til den valgte installasjonen er fullført. Helt uvurderlig om man henter inn pakker fra 3de part, ustabile eller testing brønner. En slipper å fjerne pakkebrønnen manulet etter installasjon, alltid kjedelig å opptage at du har fått masse pakker oppdatert til ustabilt bare fordi en glemte å disable en pakkebrønn.

Og om du foretrekker kommandolinja, så står ikke zypper noe tilbake for apt-get.

moma

Jeg vil nok anbefale 64bit OS hvis maskinen tåler det. Java of Flash-pluginner støtter nå 64bit nettlesere og disse fungerer '[("forholdsvis")]' bra. Flash krasjer dok et par ganger om dagen.

64bit Ubuntu m/ GNOME virker mer responsiv og raskere enn tilsvarende 32bit versjon. Se f.eks denne testen...

Det er mulig å tenke noen årsaker for å kjøre 32bit OS på 64bit maskinvare. F.eks noen virtualiseringsløsninger kan kreve det.

ps. Du bør også oppgradere minnet til 4GB fordi prisøkningen er marginal i.f.t nytten.

Velg også Ext4 filsystemet istedet for Ext3. Jeg synes Ext4 er stabilt og meget raskt.
-------
Forresten, mange takk for en fin gjennomgang av både SUSE og Ubuntu på den maskinen.

terjejh

Valget og konklusjonene er selvfølgelig dine. Men jeg stiller meg undrende til premissene for hvorfor du ga opp openSUSE der og da, uten 'ett spørsmål på forumet? Det kan være nødvendig for lettere å finne fram første gangen, spesielt når man er ukjent med både distroen, skrivebordet og pakkebehandleren.

Appropos skrivebord:
Hvorfor prøvde du ikke å bytte til 'standard Gnome 2.26' for openSUSE, når det var Gnome (og KDE3.x) du var kjent med fra før? Det kan neppe gjøres enklere enn å velge pakkemønster, hake av for Gnome (istedenfor KDE4) og installere med YaST pakkebehandleren:

412946

Appropos pakkesøk:

1. Som vel allerede nevnt av KMJ, legger installasjonen standard inn kun distroens offisielle programarkiver (pakkebrønner), som da blir tilgjengelige ved pakkesøk med YaST pakkebehandleren. Flere repoer/kilder velges manuelt enkelt med YaST>Programarkiver.

2. Selv uten å legge til flere programarkiver, kan pakker også søkes opp med webaksess (opensuse.org | 'Get it' | 'Package Search') fra openSUSE Buildservice spesielt:
http://software.opensuse.org/search

3. Ved alternativt å bookmarke 'webpin' for openSUSE, fås tilsvarende webaksess til openSUSE Buildservice:
http://packages.opensuse-community.org/

4. Webpin programmet kan også installeres som pakker under openSUSE, og kan da brukes via YaST gui (YaST>Pakkesøk) eller som kommandolinje-klient (sistnevnte fra openSUSE/Tools)

Følgende skjermbilde illustrerer alle nevnte muligheter (2, 3 og 4 ovenfor), der også den 'manglende scipy' finnes lett tilgjengelig for 1-click installasjon

412945

TO

>... undrende til premissene for hvorfor du ga opp openSUSE der
>og da, uten ett spørsmål på forumet? ...

Hovedsaken for meg var å sjekke ut installasjonen av OpenSUSE og Ubuntu mot maskinvaren. Både OpenSUSE og Ubuntu var svært velfungererte og begge installerte seg like lettvint, Jeg likte svært godt OpenSUSE, det var veldig stilig både under installasjon og etter.

Funksjonaliteten i Gnome versus KDE4 er et annet tema, jeg liker Gnome best og undres om ikke den er bedre for nybegynnere. OenSUSE med Gnome finnes og er nok et bedre valg for meg. Da hadde det kun vært Yast og programvaren som tema. Jeg takker for nyttige tips om alternative måter for dette, blant annet kommandolinjeverktøyet Zypper. EDIT: Takk for skjermbildet som viser hvor scipy er.

Både OpenSUSE 11.1 og Ubuntu 9.04 er begge svært gode valg for en nybegynner på Linux, hvis man må lære litt nytt uansett. For meg var Ubuntu 9.04 minste motstands vei og jeg hadde ikke noen god grunn til forlate det. Ved neste korsvei skal jeg ta en titt på 64 bits OpenSUSE med Gnome.

omaha

Når det gjelder DE tror jeg bruker får best nytte av det en er mest komfortabel med.l Så blir det en avveining av fordeler og ulemper og hvor godt en kan leve med disse.

Som eksempel kan jeg bruke følgende:
I *buntu foretrekker jeg et så rent KDE 4 miljø som mulig men Synaptic er langt bedre en KpackageKit. Synaptic er for meg et viktig argument for å velge Gnome i *buntu og det var under tvil jeg valgte KDE 4.

I OpenSuse foretrekker jeg Qt-versjonen av YAST og det setter en stopper for meg når det gjelder Gnome (Jfr så rent DE som mulig).

Når det gjelder KDE 4 kreves det at man bruker litt tid på å sette seg inn i det b.la fordi de har prioritert logikk (slik DE ser logikken) fremfor gjenkjennbarhet. Det er nyttig og interessant om man liker det, men relativt poengløst om man foretrekker Gnome.

Når det gjelder HW gjenkjenning drar Ubuntu nytte av at de har en nyere kernel osv (som kan gi problemer med Intel/Ati-drivere).

Blant positive utslag er bedre støtte for f.eks HSDPA. Ext4 er
også viktig. Ext4 og diskusjonen rundt har ledet til endringer for Ext3 som vil gi vesentlig bedre lesehastighet, men jeg kjenner ikke til hvorvidt tilbakeportinger er/blir tilgjengelige i forskjellige distroer.

Når det gjelder batterilevetid har nok det litt med at du har valgt en 35w CPU (flere av de andre er 25w). Felles for både Ubuntu og OpenSuse er at du kan ta en titt på hva som startes og kjøres av tjenester og fjerne de du ikke bruker/har behov for. (f.eks blåtann, Cups og indeksering av innhold).

Du kan også laste ned PowerTop og benytte dette til å stramme inn på strømforbruket, og deaktivering av Compiz/3D hjelper når du ønsker å prioritere batteritid.

terjejh

Jeg vil bare legge til at mitt første skjermbilde ovenfor er YaST2 pakkebehandleren med qt3 basert frontend under Gnome, og ser ikke annet enn fordeler med det. Dette fordi jeg er vant med og foretrekker den klassiske look&feel utgaven av pakkebehandleren.

YaST2 er jo i seg selv en standard X-applikasjon som kan kjøres lokalt eller displayes eksternt via nettverk. Startes enkelt med root aksess i terminal, eller via en oppstarter på Gnome panelet med kommandoen
# yast2 sw_single --qt

For den som heller ikke vil bruke X, kan YaST(1) pakkebehandleren kjøres i en terminal (ncurses), uten behov for gui:
# yast sw_single
(Dette grensesnittet bruker jeg selv bare unntaksvis, og har derfor aldri øvd det inn)

  • Skriv ut artikkel
  • Abonner med RSS

Siste kommentarer