Siden OpenSuse 11 rc har jeg hatt en testpartisjon liggende på min lett slitne laptop. Jeg har et par CD'er liggende med OpenSuse final - Gnome og KDE 4.04, men istedet for å installere en av disse har jeg beholdt RC og oppdatert alle pakker over nettet.
Fortsatt ligger Hardy med Gnome der og jeg definerer dette fortsatt som "primær-OS" selv om det strengt tatt ikke er slik. Et par småting når det gjelder Java fungerer bedre for meg i Hardy, men i all hovedsak er skifte av distro nå et spørsmål om tillit og preferanser. Preferansene er hovedsaklig preget av at jeg startet Linuxtilværelsen med SuSe og sluttet med det grunnet Novell's oppkjøp av SuSe samt at jeg har holdt meg til Ubuntu etter 6.10.
Stabilitet og fremtidsutsikter.
Jeg har blitt mindre optimistisk når det gjelder Ubuntu. Hardy crasher ikke (hos meg ihvertfall) og slik sett er Hardy stabil. Men jeg er ikke udelt begeistret over prioriteringene når det gjelder feilretting sett opp imot strategi i forhold til f.eks tilpasning til UMPC/Mobile platformer osv. Det er en fordel at Hardy er LTS og at det kommer oppdaterte installasjonsmedier – 8.04.1, 8.04.2 osv. Med Hardy er det vanskelig å flytte eventuelle problemer til neste versjon – slik jeg mener de har gjort med tidligere versjoner, så over tid vil Hardy trolig bidra til en form for konsolidering.
På den andre siden var OpenSuse 10 på mange måter en skuffelse. Med versjon 11 har de rettet på svært mye av de problemene som medførte at jeg ikke brukte f.eks 10.3. Samtidig gir OpenSuse en økt risiko ved at de velger å spisse versjon 11 mot de absolutt siste versjonene av programvare. Det er et paradoks i forhold til ønsket om problemfri maskin. På den annen side har jeg fått inntrykk av at OpenSuse har delt dette opp litt – at de er litt mer konservativ når det gjelder basesystemet. Inntrykket er at de er i spiss der de kan og konservativ der de må. OpenSuse's prioriteringer når det gjelder feilretting er jeg fortsatt usikker på, men jeg ser ikke for meg at det er noe dårligere enn hos Ubuntu.
Prinsipper og strategi.
På dette området er det endel historie ute og går. Ubuntu er slik jeg ser det mer trofast mot «idealene» bak Gnu/Linux/OpenSource mens Novell som står bak OpenSuse har gått til sengs med fienden. Jeg tilhører de som har reagert negativt, kanskje aller mest da SuSe ble solgt til Novell. Som følge av negative reaksjoner mener jeg at Novell har måttet «bevise sin lojalitet» ovenfor OpenSource og Linux. Det har de på mange måter gjort, og det har medført solide bidrag tilbake. Novell har et sidesprang med Microsoft, men de er gift med Opensource og en skilsmisse vil bli en kostbar affære. Uansett hvordan man snur og vender på det er det svært mange Linuxbrukere som anvender et eller annet som Novell eller deres ansatte enten har utviklet, lagt til rette for eller finansiert. Helt naturlig og i deres egen interesse, men ingen selvfølge. Jeg tror ikke at purisme er løsningen. Snarere er vaktbikkjer nødvendige – gjerne et par mannevonde beist også.
Når det gjelder strategi har OpenSuse uttrykt at de ønsker å sende mer av «bugfixes» og forbedringer av kode oppstrøms. Det tror jeg rett og slett er avgjørende for OpenSource/Linux. Håpet er at OpenSuse lever opp til dette og at det blir en selvfølgelighet for alle distroer der det lar seg gjøre. Det ligger også en «vanilla» kernel i repo for brukere som ønsker å bruke en kernel som OpenSuse ikke har fiklet for mye med.
Anvendbarhet.
Min preferanse har vært Gnome i Ubuntu og KDE 3.X.X i OpenSuse. Min oppfatning har vært at KDE har hatt mange fordeler, men at 3.X.X begynte å bli utdatert. Spesielt har jeg ment at administrasjonen har vært kronglete og uoversiktlig. Gnome har forstått at mye kan gjøres enklere, og det har det blitt. Gnome har kanskje gått litt for langt og det har blitt litt FOR tynt når det gjelder verktøy. Balansen har blitt opprettholdt med terminal, og kombinasjonen mellom Gnome og APT er vel det som gjør Ubuntu attraktivt.
Det meste jeg har sett ved KDE 4.X tyder på at KDE har tatt Gnome's fremgang innover seg. De har lyktes i å beholde et godt økosystem sammen med mange av sine fortinn og på samme tid gjort mange av fordelene ved Gnome til sine egne. Det er morsomt å oppdaterte og finne funksjonalitet som ikke var der før oppdateringen. Tilpasning av deskop'en er oversiktlig og god, og Kontact har blitt en klar favoritt. Etterhvert som jeg blir bedre kjent med KDE 4 øker overbevisningen om at dette vil være et svært godt valg når 4.1 blir klar. Jeg tror også at KDE 4 er en desktop som har potensiale til fremtidige forbedringer bl.a. i arbeidsflyt.
Nå kjenner jeg ikke til hvilke planer Gnome har i forhold til en versjon 3, men jeg er rimelig trygg på at de er nødt til å foreta seg ganske mye for å møte konkurransen fra KDE 4.X. Jeg bruker i skrivende stund KDE 4.0.84.x - en oppdatering av KDE 4.1 Beta 2 (4.0.83.x). Det ER en beta, men de fleste argumentene jeg har hatt mot å bruke betaen er redusert betraktelig etterhvert som bugfixer og funksjonalitet har blitt lagt til. Panelinstillinger har mer og gå på, men jeg er rimelig trygg på at det blir bakt inn litt mer her også.
Administrasjon.
Yast har fått mye kritikk i OpenSuse 10.x. De har heldigvis rettet på mye, spesielt når det gjelder oppdateringer. Det er enkelt å legge til flere repoer og det ligger en ganske bra samling tilgjengelig allerede.
I tillegg har man YMP som er en 1-klikk installasjonfil man laster ned. Når man klikker på filen vil repoet som programvaren ligger i bli lagt til slik at oppdateringer blir tilgjengelige, man blir bedt om å akseptere nøkkel og programvaren installeres. Man behøver ikke legge til repo om man ikke vil. Utover dette finner man Zypper som kanskje best kan sammenlignes med APT. Et kommandolinjeverktøy som lar brukere som foretrekker dette administrere systemet via terminal. Jeg har kun testet det ved å gjøre noen oppdateringer og det ser oversiktlig og greit ut, Her kommer nok preferansene til «hardcore terminalbrukere» til å spille en stor rolle fremover, og jeg er spent på hvordan disse konkluderer.
Yast har blitt mer oversiklig, men krever nok at nye brukere tar seg litt tid til å sette seg inn i de mulighetene som ligger der. Det er mer å gå på når det gjelder å strukturere programvarehåndteringen – det kan virke litt forvirrende for nye brukere slik det er nå, og noen valg kunne vært mer synlige/tilgjengelige. Et eksempel på dette er muligheten til å oppdatere alle pakker innenfor et repo eller en programvaregruppe (eller alle). Man finner valgene under «pakke» - «alle i listen» - «oppgrader hvis nyere versjon er tilgjengelig». Valgene finnes også om man høyreklikker i listen over pakker i hovedvinduet. Det kunne godt ha vært bragt lengre fremme i Yast.
Når det gjelder hardwarestøtte og administrasjon synes jeg denne ser bra ut. Eksempelvis fant jeg (litt skjult) den helt ferske driveren til mitt Tvkort, og det er et bra utvalg av drivere. Administrasjon av servere, samba, nettverk, brannmur, brukere, tjenester osv har blitt mer oversiktlig. Legger man inn en server skal administrasjonsverktøyet bli tilgjengelig i Yast. Man finner et eget verktøy for å installere og sette opp hypervisor.
Partisjonsredigereren I OpenSuse er nok litt mer komplisert å bruke enn f.eks Gparted i Ubuntu og inneholder blant annet muligheter for å inkludere kryptering i samme operasjon.
Man finner egne verktøy for systemgjenoppretting og sikkerhetskopiering, eget verktøy for kernelsettings, meget detaljerte valg i hvilke tjenester brukere skal få adgang til, og eget verktøy for å styre oppstartslasteren. Grub er standard og Lillo et alternativ. Man kan også velge hvor oppstartslasteren skal ligge.
Slik jeg ser det er et av poengene ved Yast at verktøyet er der, men en vanlig bruker trenger stort sett ikke tenke på mye av det som er tilgjengelig der. Lærekurven varierer endel, men kurven er nok skalért i forhold til hvilke applikasjoner det dreier seg om. Grovt sett vil jeg vel si at dersom en bruker har behov for f.eks en LDAPserver eller en Hypervisor vil brukeren også tilegne seg kunnskap om Yast's verktøy for serveren. Har man ikke behov for slik funksjonalitet så er det færre ting å tenke på.
Et unntak kan være oppsett av eget nettverk. Dette er noe som vanlige brukere forventer skal fungere ut av boksen. Om det ikke gjør det, eller man har behov for tilleggsfunksjonalitet uten at man har tilstrekkelig kunnskap om nettverk, kan kanskje Yast virke komplisert ettersom det finns verktøy for dette på desktop'en også. Men som regel tror jeg ikke dette vil være noe stort problem.
Det er mye som tyder på at OpenSuse blir værende på denne maskinen resten av dens levetid. Jeg liker KDE 4 og jeg liker Yast. OpenSuse er svært fersk enda og det betyr at det ligger et forbehold inne når det gjelder hvor godt OpenSuse håndterer feilretting og helt fersk programvare. På den andre siden er spørsmålet hvor fordelene ligger i å gå tilbake til Ubuntu. Ser jeg bort i fra at KDE 4 er i beta - og prinsipper / politikk, har jeg rett og slett vanskelig for å finne gode argumenter for en retur til Hardy. Det var den javaen da...
Edit: Linux.com lenker til en artikkel i Datamation som har noen betraktninger jeg tildels kan si meg enig i. Blant annet har OpenSuse utelatt valg av Rootpassord under installasjonen. At OpenSuse er relativt kraftig vektet mot KDE er et poeng.
Et annet poeng er partisjoneringen og at andre distroer kan være enklere for den som er helt ny i forhold til Linux. Jeg er mindre overbevist om at OpenSuse mangler retning, men det blir vel kanskje et definisjonsspørsmål.
terjejh 29. juni 2008 - 15:56
Det er et stort og gjennomtenkt tema du her bringer fram. Ser du har rukket å gå mer inn i detaljer omkring openSUSE 11 og KDE4, enn jeg har hatt anledning til. Her følger noen kommentarer forøvrig til temaet, slik jeg har erfart det og ser det.
Jeg vil innlede med en selvfølgelighet som å si at ingen Linux distribusjon er best på alt. Slik det også er mellom applikasjoner eller bilmodeller for den saks skyld. De har gjerne sine fordeler og svakheter her og der. Men noen liker man ganske enkelt bedre enn andre, og gjør seg opp en mening og et valg etter en formell eller uformell evaluering, når man har anledning til det.
Jeg er helt enig i, som du nevnte i en tidligere tråd at SUSE distribusjoner ikke er noe man bare sveiper innom, for så å tro at man kan yte distribusjonen rettferdighet eller sannferdighet med raske konklusjoner. Dette gjelder liksåvel for, ja kanskje spesielt for erfarne Linux brukere fra Linux distribusjoner, når også de er ny på Suse.
YaST2
Forskjellen mellom SuSE og "de andre" har ligget og ligger fortsatt mye på SuSE's YaST, en rennomert admin/konfig.svitte som SuSE har utviklet for sine Linux distribusjoner helt siden 1995. Suse ble opprinnelig grunnlagt som et tysk konsulentfirma i 1992 som baserte seg på Slackware, med påfølgende tilpasninger i retning Red Hat.
YaST verktøyene er enkle til enkle, prekonfigurerte standard oppsett. Men til forskjell fra mange andre GUI, har YaST i tillegg oftest avanserte opsjoner, som det vil kreve tid til utforsking og erfaring å finne ut av (jeg kan bare litt). Selvsagt kan det samme og mere til gjøres fra yast kommandolinjer i terminalen, men konfigurasjonsfiler og verktøy kan som ellers være forskjellige mellom Linux distribusjoner.
Etter tidligere å ha sett og prøvekjørt litt Red Hat Linux versjoner 5-9 hjemme, var jeg bestemt på at markedslederen Red Hat Linux skulle jeg installere på kontoret. Siden 1984 hadde jeg erfaring fra installasjon og bruk av Unix SVR1.0+ (kun kommandolinjebasert) parallelt med CP/M-DOS/Windows utviklingen; deretter SunOS/Solaris med OpenWindows/OpenLook/CDE siden 1989 på Sun Sparc tekniske arbeidsstasjoner.
Imidlertid manglet Red Hat 9 riktig SCSI driver for hotswap diskpanelet på en ny Intel server. Jeg begynte å søke og ved en tilfeldighet lastet jeg ned og prøvde en Suse 8.x demo. Ikke bare installerte Suse rett inn på Intel serveren; jeg opplevde en ny gui verden med deres YaST, jeg ikke hadde sett tilsvarende for Unix/Linux tidligere. Også mer erfarne Linux administratorer enn jeg var har blitt overrasket over YaST, når de har kommet seg til å prøve SuSE seriøst ;)
SuSE/Novell – Javel
At Suse besitter lang erfaring og må ha noe blant den beste Linux ekspertisen som finnes, synes jeg de også har bevist gjennom årene. SuSE er ikke en gratispassasjer som er kokt sammen til en standard distribusjon basert på en samling fri programvare. SuSE gjør også i høy grad egne tilpasninger og egenutvikling av både Gnome og KDE for systemet.
For KDE har SuSE alltid vært en referanseimplementasjon, men etter Novells overtagelse har også Gnome fått høy prioritet og ligger ikke noe etter. Dette viser seg i tilpasningen av skrivebordet, tillegg i kontrollsenteret og integrasjonen med YaST. Novell hadde vel også førersetet i Gnome panelet, om de ikke har det enda.
Novell hadde jeg et ikke-forhold til før overtagelsen av SUSE. Jeg hadde selvsagt gjennom årene registrert at Novell var utbredt på PC-nettverk for både Windows PCer og Mac, spesielt systemintegrasjon. NetOS'et "Netware" og gruppevareløsningen var også noe man hørte om. Med overtakelsen av SuSE, måtte jeg finne mer ut av hva Novell sto for og hvor de egentlig ville gå. Ikke sjelden opplever man at oppkjøp ender med slakting eller videresalg også i Nix-verdenen (Novell Unixware ti SCO, jfr. Også Sun's merittlist på Linux distribusjoner).
100% Linux satsing
Novells helhjertede 100% satsing på Linux, og samtidig støtte for systemintegrasjon for Windows (og Mac) som før, ble overbevisende nok til at vi kunne velge Novell som ny gruppevareserver på kontoret (alternativet, en Windows server, så jeg mørk på). Med overføringen og videreutvikling av hele Netware tjenesteportefølgen til OES2/NOWS på SLES, har Novell tilført nye tjenester som bare delvis har vært tilgjengelig på Linux tidligere. Med Domain Services for Windows, kan en Linux server nå fungere som direkte drop-in i et eksisterende Windows miljø eller samvirke med Active Directory servere.
At også de kommersielle løsningene kommer åpen kildekodemiljøet tilgode, illustrerer. I forbindelse med uviklingen av eDirectory/LDAP-integrert DHCP, DNS og FTP tjenester på OES2, foreslo Novell de nødvendige endringene for DHCP samfunnet. Etter validering og godkjenning kodet Novell endringene og leverte dem oppstrøms. Den nye katalog-aktiverte DHCP ble så akseptert i nedstrøms kodebasen for SLES10 SP1 som et rent åpent kildekode prosjekt.
For å oppnå katalog integrasjon for DNS, utførte Novell en full port av Netware DNS til Linux. I første omgang støtter Novell direkte sin egen BIND i DNS, men samarbeider med samfunnet for å få aksepetert endringene også i åpen kildekode BIND prosjektet.
Samarbeidsavtalen
(som også flere har inngått)
Samarbeids/interoperability avtalen med Microsoft var et tveegget sverd som hadde flere sider, ja.
Dette kan fortsatt gi seg utslag som en påfallende, "øredøvende stillhet" mht. omtale av nyheter eller lanseringer fra Novell, selv om de er en av de ledende aktører innen bransjen. Det synes nesten som at det å ta navnet Novell eller Suse i bruk gir spedalskhet i enkelte kretser. Eller så er man ikke i stand til å gi Novell kreditt for noe som helst positivt de bidrar med av Linux produkter eller til Linux miljøet, uten samtidig å gardere seg ved å slenge på "en besk en" i neste bisetning.
Selv om jeg ikke "går god" for avtalen, ble den vel kjent gyldig i fht GPL (om enn under tvil, slik jussen gjerne er). Jeg valgte ellers å konsentrere meg om produktet og se på de brukertekniske fordelene. Samtidig så jeg positive muligheter i at samvirkeresultater kunne bidra til å pushe mye mer Linux "stuerent" inn i også store bedrifter og organisasjoner, der Microsoft/Windows ellers alene ville vokset enerådende.
Man skal være skeptiske til Microsoft, og med god grunn, inntil det motsatte er bevist, fordi Microsoft ikke gir etter før de absolutt må. Men samarbeidet med Novell kan ha medført og kan gjøre det lettere for Microsoft å åpne opp sine grensesnitt (litt etter litt) ved å se at det går an å jobbe sammen med Linux. Windows er noe de fleste i praksis må forholde seg til, og et åpnere Microsoft Windows-grensesnitt, er noe alle aktører er tjent med.
Om openSUSE
Som også tidligere bruker av Suse Linux Professional versjon 9.0-9.3, opplevde også jeg at pakkehandlereren og pakkeoppdateringen i YaST (ikke resten av YaST verktøyene) basert ble et tilbakeskritt mht treghet i openSUSE 10.x. De fleste Suse Linux tro brukere har imidlertid vært overbevist om at integrasjonen med det svære Zenworks adminsystemet var et feilskjær, som ville bli løst. openSUSE 11 er beviset på det, selv om det tok lenger tid enn ønsket og ventet. SLED10 har imidletid ikke lidd av de samme hastighetsproblemene. Nå er dette heldigvis historie.
OpenSUSE er i mine øyne, i hvertfall når det nå ikke lenger finnes noen Novell SUSE desktop ved siden av (som for tidligere 10.x), en direkte erstatning av den tidligere Professional versjonen. Den hadde som mål å inneholde alt av det siste på Linux for hungrige kraftbrukere. For mer vanlige hjemmebruk fantes tidligere den tynnere Personal versjonen.
Fortsatt eksisterer den mer herdede og konservative SLED10 for bedriftsbruk. Derfor tror jeg ikke openSUSE vil gå i konservativ retning, men vil fortsatt være testbed for det siste, hvorav noe velges ut for neste SLE-versjoner (både desktop og server). Men samtidig har jeg sett på forumene en utvikling og et voksende krav fra tørste bedriftsbrukere som vil ha siste openSUSE pluss det ekstra som SLED tilbyr, typisk Novell klientene.
omaha 29. juni 2008 - 17:54
Det meste av støyen rundt Novell har lagt seg men den er ikke helt borte, og jeg synes det hører med ved evaulering av OpenSuse. Det er flere årsaker til det. Jeg synes det er en fordel med vaktbikkjer som ser til at det er kunnskap om ideologien bak. Så er det opp til hver enkelt å velge sine slag. Brukere varierer fra purister til agnostikere. Purisme kan være så mangt - det kan være lisensen som avgjør - det kan være økonomisk gevinst - eller ren politikk.
Derfor synes jeg at det som du sier er på sin plass å få frem at Novell yter tilbake, og ikke så rent lite heller. Gnome er et eksempel, KDE, Compiz, ATIdrivere er andre. Nå ser jeg at de har et prosjekt på gang som ser på muligheten for å gjøre Yast tilgjengelig for andre distroer. Jeg forstår at noen ikke vil røre Novell, men ser det som problematisk å gjøre dette parallellt med å bruke Novellutviklede/finansierte løsninger. Det blir litt dobbeltmoral i det slik jeg ser det.
Men tilbake til OpenSuse 11 KDE.
Jeg tittet litt på 4.0, og installerte jo med 4.04, og nå har jeg 4.0.84.x installert fra factory repo. Desktop'en blir bare bedre og bedre for hver versjon. På en måte er den blitt mer Gnome enn Gnome uten å gjøre skade i forhold til KDE 3.5.x. Når KDE 4.X blir komplett tror jeg den vil bli interessant i forhold til tynnklienter med en strippet linux i bunn.
Jeg ser også potensialet hos bedrifter med XP-maskiner som vegrer seg for Vista. Her kan de beholde en renset XP i bunn og legge KDE på toppen. (kjenner ikke ressursbruken til KDE i XP). Derved kan det kanskje være mulig å foreta en økonomisk fordelaktig oppdatering uten å drepe et Microsoft-driftsmiljø. Så kan de jo smette inne Linux i bunn uten at brukerne merker det ;o) Jeg tror KDE kommer til å øke dramatisk i antall brukere.
Tror at utviklingen i Symbian sammen med Trolltech osv vil gjøre KDE relevant i forbindelse med adm/sync av mobiltelefoner - og ikke minst ved oppdatering av firmware. Her har man jo anledning til å finne på noe som lar mobilbrukerne oppgradere firmware fra alle platformer. Det er et pes for øyeblikket.
OpenSuse fremstår som velfungerende for meg. Poengterte Yast litt fordi Yast gjerne oppfattes som forskjellen mellom OpenSuse og andre distroer. Strengt tatt synes jeg Yast fjerner mer hokuspokus enn den bringer. OpenSuse har vel et slags forsprang når det gjelder KDE 4.x pga samarbeidet, og det tror jeg de har tatt godt vare på. Jeg ser at enkelte funksjoner som strengt tatt burde håndteres i Yast for å være konsekvent, men stort sett er administrasjonen godt balansert synes jeg. Verktøyene er etter min oppfatning plassert svært logisk - der de hører hjemme.
Nå er det "early days" for OpenSuse 11, så litt forbehold må man ta mht feilretting osv, men jeg finner ikke mye å sette fingeren på. Ikke akkurat vitenskaplig, men kvalitetsfølelsen er absolutt tilstede. Mye av den dreier seg om "design" selvsagt, men det stikker nok dypere i distroen enn som så. Det har vært få oppdateringer ute - Det begrenser seg stort sett til Firefox, Nvidia og oppgradering av KDE. Jeg bruker vanligvis å kjøre fresh install av nye versjoner, men siden distroen ligger på en testpartisjon oppdaterte jeg alt over nettet (tar sin tid). Har ikke hatt noen problemer med det. (Jeg har tidligere kommentert at OpenSuse fremstår som "seig", men det skyldtes en tabbe jeg gjorde under installasjonen - det er ingenting som er tregt her nå.)
Utseende og konfigurering av dette er en smakssak, så å henge seg opp i dette blir feil (jeg synes det er bra i OpenSuse). Men uansett om man liker det eller ei - gjennomføringen er svært god. Tilpasningsverktøyene er gode, og plassert der de bør være. Det er tilgang til KDE-look direkte fra tilpasningsvinduet for hvert enkelt element, og avstemming av fargeprofiler osv er svært god.
Det er vel ingen annen distro jeg har testet eller brukt som har gitt meg et så positivt inntrykk som denne, og jeg tror jeg skal slite med å finne argumenter av verdi for å skifte til noe annet på denne maskinen.
Rett og slett.
terjejh 29. juni 2008 - 20:01
Bare kort:
Uten at jeg har undersøkt dette nærmere, trodde at basis YaST forlengst var blitt "open sourced" fra Novell(?)
Oracle Unbreakable Linux bruker visstnok YaST, kanskje også noen flere distibusjoner. Men kanskje er det mer fra selv verktøykassen det er snakk om?
Her også fra en tidligere forumtråd der en bruker uttalte at Ubuntu needs YaST, underforstått SaX2.
omaha 29. juni 2008 - 22:29
Det er vel snakk om å ta en mer aktiv rolle og legge til rette for andre distroer tror jeg. Nuremberg Yast Workshop Men jeg tror ikke det lar seg gjøre helt uten videre. Det vil være mange som kommer til å kjempe med nebb og klør for terminalen.
terjejh 29. juni 2008 - 22:55
Jeg har tro på at YaST gui og terminalen kan gå hånd i hånd som hittil, som typisk for Linux desktop ellers.
omaha 29. juni 2008 - 23:12
Jojo, men jeg ser også poenget i at bruken reduseres og at dette medfører at færre brukere evner å bruke den. Sier ikke at det blir slik, men at det vil være et argument er jeg rimelig overbevist om.
For egen del er kunnskapsnivået ikke spes høyt når det gjelder terminal, og det lille jeg kan har jeg i hovedsak fra Ubuntu. Synes dog jeg ser mer og mer verdien av det (for egen del).
http://en.opensuse.org/YaST/Research
TO 30. juni 2008 - 17:52
Ja takk, begge deler - i mange situasjoner når en eller flere pakker har manglet, eller måtte bli oppdatert, så har det vært kjekt å bare klippe inn en kommandolinje fra nettleseren, f.eks.: apt-get install pakke1 pakke2 pakke3... - ferdig!
CLI er mye bedre enn å ta pakkene ned en-etter-en via det grafiske grensesnittet. Det sagt, GUI er flott til å sørfe i. Men når du står fast, uten fungerende X, da er det kommandolinja som gjelder. Videre, og ganske så vesentlig i mine øyne, kommandolinja støtter og fremmer gode beskrivelser, dokumentasjon og skripting - der faller GUI-systemer (programmer) ofte fullstendig gjennom.
terjejh 30. juni 2008 - 23:10
Selv har jeg ingen ting imot CLI, da det er den veien jeg gått fom Unix SVR0, og bruker det parallelt med Gome GUI og YaST verktøy på Suse. Men jeg er opptatt av at Linux skal bli tilgjengeliggjort for Hvermansen, og ikke bare være forbeholdt de (oss) spesielt interesserte.
Terminalen og CLI er her typisk for de spesielt interesserte, og skremmer mange vekk fra engang å prøve Linux, hvis det er det de blir presentert. Gamle Windows brukere som oftest ikke er interessert i å "forske på data", men bruker data som et verktøy for å få andre ting gjort, rister uinteressert på hodet og sier at DOS har de helt riktig forlatt for 25år siden (tidlig 80-tall).
Med hvermansen mener jeg "vanlige databrukere" i bedrifter eller den jevne mann i gata. De behøver egenlig ikke kunne 'noe om operativsystemer, men klarer likevel å peke og klikke seg fram til overraskende mye, både nyttig og unyttig, fra tekstbehandling til alskens multimedia, på en Windows PC. Det som kreves er at Linux (pluss applikasjoner) får et like lettbrukelig og folkelig GUI som Windows og Mac har klart og klarer.
Ta virtualisering som et annet aktuelt eksempel. Mange, kanskje også noen her på forumet, spådde at virtualiserting ikke var interessant eller aktuelt for skrivebordsmaskiner, kun på servere. Sann mine ord at når Microsoft nå kommer med (kanskje har de allerede kommet) virtualiseringsløsninger og de blir enkle nok å ta i bruk, så skal vi se om ikke også virtualisering kommer på "folkemunne" og tas i bruk blant allmuen.
Her har faktisk SuSE (og vel tildels noen flere) med YaST GUI verktøy forlengst gjort Xen installasjon, konfigurering og administrasjon av VM relativt enkelt å ta i bruk, både på Linux servere og skrivebords Linux.
terjejh 9. juli 2008 - 19:42
Edit: Linux.com lenker til en artikkel i Datamation som har noen betraktninger jeg tildels kan si meg enig i. Blant annet har OpenSuse utelatt valg av Rootpassord under installasjonen.
Også jeg trodde at rot-passordet var sløyfet, men så er ikke tilfelle. Fortsatt spørres det om rot-passord for å svitsje til "su" eller ved innlogging som root. Forskjellen i praksis, er bare at root's passord default = brukerens passord.
Jeg oppdaget at det openSUSE folka har gjort for å forenkle, er at standard settes automatisk samme passord til root, om ikke installatøren velger noen annet. Jeg oppdaget at ved å fjerne et x foran dette valget, må man gi inn et eget passord for root. Dette endringen kan også gjøres på samleskjermen for all konfigurasjonen man har valgt rett før installasjonen går igang. Eller endog endre passordet for root også etter installasjonen på vanlig måte.
For en stasjonær hjemmePC med automatisk innlogging, kan det være lettvint og greitt med samme passord (sudo kan også aktiveres i YaST). For bærbare og for stasjoneære arbeidsstasjoner og servere på et kontor, kan det være tryggere å opprette et eget rot-passord som før ;)
omaha 11. juli 2008 - 12:14
Som jeg har nevnt i andre innlegg foretrekker jeg "fresh" install fremfor oppgradering til neste versjon. I dette tilfellet oppdaterte jeg alt pakkevis via YAST fra RC til Final. Jeg lastet imidlertid ned Final KDE og Final Gnome. Nå har jeg byttet til en Thinkpad T61 med NVS140 grafikk, og jeg har installert OpenSuse 11 KDE 4.1 beta fra scratch.
Det er noen endringer i hvordan installasjonen fungerer i forhold til RC. Ettersom det er en bedre spesifisert maskin og denne er Intelbasert er installasjonen meget rask. I tillegg er det endret i forhold til Root slik at valget fremkommer under installasjonen slik du sier. Videre fungerer partisjoneringen mye bedre enn i RC og jeg har ingen innvendinger lengre - synes det fungerer helt utmerket.
Når det gjelder KDE 4.1 Beta er progresjonen fortsatt der og Kicker/Panel/Systray fungerer. Jeg strevde litt med Java i RC men dette fungerer også bra i Final. Noen små videreverdigheter er det når det gjelde oppsett av desktoptema, og i Kontact har RSS feed en litt annen oppførsel. For å få flash 10 beta til å fungere med Firefox 3 måtte jeg legge inn en symlink.
Jeg har fortsatt en liten jobb å gjøre når det gjelder oppsett mot mobil, blåtann, fingeravtrykkleser, strømsparing (powertop) osv.
Min gamle maskin hadde 1280x800 15,4" blank skjerm, mens denne har en matt 14,1" W 1440x900. Det betyr andre tilpasninger. I forhold til fonter må det nok endel prøving og feiling til.
I Ubuntu/Gnome har jeg endret temaer og ikonsett osv helt, mens i KDE 4 er behovet for slikt lite påtrengende. Mye har tidligere vært nokså OSXpreget, men jeg synes KDE 4 står godt på egen hånd. Med enkel adgang til fargeprofiler osv fra nettet direkte i kontrollpanelet for KDE er det kurant å tilpasse. De profilene jeg har sett på er som regel godt avstemte og balanserte.
Det har vært endel klager på KDE 4.1 fra hardcorebrukere av KDE 3.5.x og for meg fremstår disse som mer og mer ubegripelige. Tilvenning er nødvendig - jepp. Konqueror får endel pepper, men portingen av alle funksjoner er jo ikke fullført.
I disse dager kommer Gnome med planer som tilsier at versjon 2.28 blir siste versjon i 2-serien og at 2.30 blir til 3.x. De vil ha en stor jobb fremfor seg for å matche KDE 4.x.
Denne maskinen (kjøpt brukt) har en Vistalisens tilknyttet, men jeg har ikke sett noe der som tilsier at Vista vil bli benyttet. Vista fremstår som utdatert og så snart jeg har oppdatert firmware til mobilen vil den nok forsvinne. Kanskje jeg setter den opp virtualisert for testing - men forventer at nok en MS lisens blir tatt ut av bruk.