Introduksjon til Linux.

Innledning:

For deg som ny bruker av Linux1 og kanskje også Linux, synes jeg du burde vite litt om hva Linux er. Derfor har jeg her laget en kort introduksjon. Teksten er relativt kortfattet, men det er lenket videre til informasjon på nettet, slik at om du er veldig interessert kan gå skikkelig i dybden.

Hva er Linux?

Kort fortalt er Linux kjernen i et operativsystem som vanligvis blir kalt for, ja du gjettet det; Linux! Men Linux er altså bare kjernen. Kjernen i et operativsystem, kort forklart, håndterer systemets ressurser og kommunikasjon mellom maskinvare og mykvare (software). Kjernen er altså viktig. Uten den får du ikke noe operativsystem. Men kjernen er ikke alt.

Operativsystemet ja. Hva er nå det da? Har du funnet veien hit til Linux1, bør du vel kanskje ha en viss forståelse av hva et operativsystem, eller OS er. Kort fortalt er et OS «et grunnleggende program som kjører på en datamaskin og som fordeler ressursene i datamaskinen til andre programmer». (wikipedia – 2006). Men var ikke dette nesten det samme som det kjernen gjorde da? Jo, og det er derfor at operativsystemet som vanligst kalles Linux, har sitt navn etter kjernen. Men med bare en kjerne vil de fleste si at dette ikke vil utgjøre et fullt operativsystem. La oss se litt nærmere på hva vi må ha i tillegg for å skape et fullverdig OS.

Til dette vil jeg fortelle litt historie. Historie kan være kjedelig (om enn ikke for alle), så jeg skal fatte meg i korthet. Denne historien er uansett så vesentlig for Linux sin eksistens, at den må fortelles.

I 1983 annonserte en mann ved navn Richard Stallman et prosjekt som han kalte GNU. GNU er et akronym som står for «GNU's not Unix», eller på norsk; «GNU er ikke Unix». GNU prosjektet startet han fordi han ønsket å lage et fritt operativsystem. Et system som skulle kunne brukes av alle, deles med alle og utvikles av alle. Til dette trengte han kode som var åpen og fri, og ikke lukket slik det meste av programvare også er det i dag. Hans utgangspunkt var UNIX. Et robust system som ble utviklet på 60- og 70-tallet. Men Unix var ikke fritt, og han måtte utvikle all koden som skulle inn i dette frie operativsystemet på nytt. Ingenting fra det opprinnelige Unix kunne benyttes. Det ville selvfølgelig være et brudd på opphavsretten og lisensen Unix var underlagt. Han startet først selv, men fikk etter hvert mange utviklere med seg på denne oppgaven.

GNU prosjektet lever i beste velgående den dag i dag. En kan ikke tenke seg at Linux hadde fått sin popularitet slik vi ser i dag, uten GNU prosjektet. GNU prosjektet fikk etter hvert mye programvare. Programvare som vi i dag tar for gitt i et fullverdig operativsystem. Men GNU manglet en kjerne. GNU prosjektet startet selv tidlig å utvikle en egen kjerne, basert på en annen allerede eksisterende kjerne kalt Mach. Ennå den dag i dag jobbes det med en slik fri kjerne. Men det skulle altså vise seg at dette arbeidet skulle ta tid, og bli vanskelig.

I 1991 startet imidlertid en finne ved navn Linus Torvalds å lage sitt eget operativsystem, eller rettere sagt kjernen til et slikt, nærmest som en hobby. Han hadde ikke store planer til sitt lille prosjekt, men tidlig ble kjernen hans tatt opp av andre og deriblant GNU prosjektet. Linux ble aldri en del av GNU, men Torvalds gjorde en avgjørelse om å lisensiere Linux under GPL lisensen. En av kjernepilarene i GNU prosjektet. GPL lisensen gjorde at Linux kunne benyttes som kjernen i operativsystemet som GNU prosjektet hadde startet ut for å lage. Siden 1992 har Linux vært den kjernen som prosjektet har benyttet i sitt operativsystem.

FSF, eller Free Software Foundation, som styrer prosjektet i dag, ønsker av opplagte grunner at systemet blir kalt GNU/Linux, GNU+Linux eller «GNU pluss Linux added». Det må nevnes at GNU/Linux i dag også består av viktige bestand deler som verken inngår i GNU prosjektet eller i Linux kjernen. Eksempel på dette er X serveren som gir grafisk brukergrensesnitt til GNU/Linux. Lisensen til X serveren tilfredsstiller allikevel de krav til fri programvare som GNU prosjektet kan tollerere.

Et fullverdig OS, består altså av mer enn bare en kjerne. Linux kjernen alene vil du ikke kunne nyte spesielt godt av. Du trenger noe mer i tillegg. Hva som skal kunne sies å tilhøre selve operativsystemet, strides det noe om. For deg som bruker kan en allikevel si at de programmer som utgjør kontrollen av systemet på en mer eller mindre grunnleggende måte, må være en del av operativsystemet. Programmer som du bruker til andre arbeidsoppgaver, slik som tekst behandling eller billedredigering eksempelvis, må ikke kunne sies å være en del av operativsystemet. Dette er bruker programmer, selv om forskjellen noen ganger kan virke vanskelig å se.

GNU/Linux er fri programvare. Du kan bruke det, forandre det og dele det med de du måtte ønske. Da mange etter hvert har fått øynene opp for denne friheten, har GNU og Linux og andre prosjekter som har mer eller mindre det samme formålet, nemlig det å lage fri og/eller åpen programvare, poppet opp. Nettleseren Firefox er ett slikt eksempel. For GNU/Linux brukeren i dag vil dette si at det er mange som utvikler GNU/Linux. Det er ikke bare ett firma som gjør dette, men mange enkeltstående personer og grupper. Også kommersielle aktører lager fri programvare som kan brukes under GNU/Linux. Dette betyr at du ved å bruke GNU/Linux, bruker moderne og sikker programvare, testet ut og også feilrettet av mange. GNU/Linux ligger i så måte ikke tilbake for andre proprietære og lukkede systemer som f.eks. Microsot Windows, UNIX eller Mac OSX, blant andre.

Som fremtidig eller eksisterende bruker av GNU/Linux, ønsker jeg deg lykke til. Og samtidig ønsker jeg deg velkommen til Norges beste forum for GNU/Linux og fri og åpen progamvare.