Jeg er vel ikke av dem som er mest glad i menyer på skrivebordet, men samtidig spiller de jo en viktig rolle i å gjemme vekk alt det du ikke trenger å ha rask tilgang til. Men menyene er jo et sted der de som jobber med å utvikle Gnome, KDE o.l. kan boltre seg litt og lage avanserte brukergrensesnitt.
Tidligere brukte jeg KDE3 og fulgte med videre på ferden til KDE4, fram til og med 4.2 . Og ikke noe vondt sagt om KDE, som har blitt et svært bra skrivebordsmiljø, men jeg syntes den nye menyen var et svakt punkt. Tung å manøvrere i og den statiske størrelsen gjorde den ikke særlig brukervennlig og oversiktlig. Men om sagt; menyer bruker man vel når man skal gjøre noe litt utenom det daglige arbeidet. Ikke noe å bråke om.
Men jeg skiftet til Gnome rett og slett fordi jeg fant ut at det passet meg bedre, og er godt fornøyd med det valget. Menyene i Gnome synes jeg har en svært logisk oppbygging, der man velger mellom menyer for programmer, "steder" og administrasjon. Allerede i første "klikk" ligger det et valg, og det er effektivt. Det betyr f.eks. at funksjoner for administrasjon ikke ligger langt nedgravd i menysystemet, men er like tilgjengelig som å starte OpenOffice. Ikke så fancy, men effektivt.
Andre velger sine egne løsninger. I Linux Mint (Gnome-basert) har man laget sin egen meny, som er en slags blanding av KDE4-menyen og tankegangen i Gnomes vanlige meny.
Men det vil aldri være menyen som avgjør hvilken distro jeg velger, eller hvilket skrivebordsmiljø. Eller vil det det? Jeg har den siste tiden sett litt på Gnomes nye hovedversjon, 3.0, eller "Gnome Shell" som det skal hete. Hele det gamle skrivebordsmiljøet skrotes og et nytt skall bygges i JavaScript. Mottoet er "Revamp the User Experience". Store ord, og store endringer.
En liten introduksjon:
http://digitizor.com/2009/11/09/visual- ... untu-9-10/
Vanligvis starter jeg programmer direkte fra panelet, de 5-6 programmene jeg bruker mest. Sånn gjør jeg det på jobben (i det "andre" operativsystemet) og sånn gjør jeg det hjemme. Og det kan gå dager mellom hver gang jeg går til menyen. Og jeg tror egentlig at det er ganske mange som gjør likedan. Jeg spurte litt rundt på jobben, blant mine utviklerkolleger som jobber på Linux-platform, og fant ut at de gjorde likedan.
Men altså "Gnome Shell". Nei, jeg har ikke testet det, men bare lest en del om det og sett på videosnutter som er lagt ut. Men jeg mener vel å ha fått med meg hovedpoenget. Og hovedpoenget er, så langt, at man skal bruke menyen hele tiden. Menyen "er" skrivebordsmiljøet. Starte programmer, veksle mellom programmer, skifte arbeidsflate. (Jeg vet at snarveiene på tastaturet vil virke, men jeg forholder meg til det grafiske grensesnittet.)
Det er selvfølgelig ikke en hvilken som helst meny, den er svært dynamisk og avansert, og kan gjøre "alt" for deg. Og hele arbeidsflata animeres når man går inn i menyen og dette gir f.eks. en svært god oversikt over kjørende programmer, forskjellige arbeidsflater o.l. Blant annet vil den synliggjøre hvilke fordeler det kan være med å fordele kjørende programmer på flere arbeidsflater.
Og dette er vel bra? Ja, det ser faktisk veldig bra ut. Hvis det er akkurat sånn du ønsker å jobbe. Gnome-utviklerne ønsker at du skal bruke menyen mest mulig, og det er ikke lagt opp til at det skal finnes en oppgavelinje, som alle systemer har i dag, og heller ikke snarveier til programmer fra panelet. Og dermed tar de bort det som muligens er de mest brukte funksjonene blant verdens IT-brukere. Hensikten er å "lære" deg å jobbe på en bedre måte. Og jeg skjønner jo intensjonen. Men er det riktig? Jeg forstår også at å legge opp muligheter for snarveier og oppgavelinjer undergraver noe av tankegangen i det nye miljøet....men hva hvis jeg liker det sånn? Jeg leste en blogg til en kar i Gnome-systemet (husker ikke hvem) som forsvarte avgjørelsen om å "tvinge" brukerne inn i menyen med at det var "effektivt nok". Hm.
Foreløpig er det ikke lagt inn noen muligheter for å endre oppsettet i Gnome Shell, men det kommer nok innen endelig versjon slippes i september. Og det må vel komme muligheter for en variant av "plugins". Og dermed kan man kanskje sette opp en løsning som gjør at vi gamle surpumper som ikke liker alle disse animasjonene kan minimalisere bruken av menyen. Og det er vel vanskelig å tenke seg at Linux-brukere vil ha et skrivebordsmiljø som er så statisk som det lagt opp til foreløpig.
Min kone sier jeg er en "grumpy old man", og det stemmer nok. Men er det derfor jeg ikke liker sånne nye og fancy menysystemer? Tror nok det.