Over til Knoppix?

Jeg har gitt opp Mandriva 2007, etter at jeg har vært ute av stand til å gjennomføre pålitelg installasjon på en (liten) serie maskiner. Det er første gang jeg må gi helt opp. Mandriva (Mandrake) har alltid hatt problemer med obskure småbugs og varierende oppførsel, men som regel har jeg kunnet glatte over, og etter pakkeoppdateringer har det meste kommet noenlunde på beina.

Jeg synes det er synd, for Mandriva har funka fint for meg når det har funka, og representert en fornuftig balanse mellom lave brukerterskler og greie muligheter for å modifisere systemet. Jeg vil kanskje sjekke ut seinere versjoner, men 2007 får ligge.

Mandriva illustrerer mange av problemene med "i-praksis-ikke-helt-åpne" tilpasninger som gjerne gjøres i distroer.

- I prinsippet kan jeg nok grave meg ned i koden og få retta opp det som går feil, men i praksis prioriterer jeg andre ting. De som leverer, må enten få gjort det temmelig bug-fritt, eller så må de gjøre det enkelt å komme "ned" i systemet og rette opp.

- Sida de samme programmene og modulene faktisk oppfører seg ulikt på ulik hardware, må de enten være mer hardware-følsommme enn det som kommer fram, eller installasjonene må gå delvis skeis. Jeg tror mest på det siste. Uansett, så er kvalitetssikringa for dårlig. Også på dette området har pakkeopplegga gjort det hele mindre gjennomsiktig enn det kunne ha vært. Da Slackware-installasjon fra CD tryna i 1995, var det ganske enkelt å legge det hele over på harddisk og installere derfra, tarballs er ganske ålreite dyr, egentlig, sjøl om tida har løpt fra dem som pakkesystem.

- Det kommer stadig vekk endel pakker som ikke holder mål. "Altfor mange pakker på altfor få ansatte" er gjerne forklaringa - da mener jeg at en jobber fundamentalt feil. En må utnytte frivillige, kompetente brukere av de ulike pakkene mer, og en bør samordne seg med f.eks Debian.

Jeg har begynt å kjøre remastra Knoppix fra minnepinne, og også trossa advarslene og gjort en harddisk-installasjon av Knoppix. Dette ser lovende ut for meg, men jeg kan ikke helt skjønne hvorfor hardware-detekteringa skal være så mye dårligere på den fast installerte versjonen enn på live-versjonen. (Måtte f.eks sette inn et pcmcia-kort for å få opp nettverk på laptopen med HD-Knoppix - live-Knoppix fiksa den innebygde chip'en greit.) Det er også veldig tillitsvekkende bare å installere standard Debian-pakker. Ikke-standard pakker er min hovedgrunn til ikke å videreføre flørten med Damn Small Linux - sjøl om den er råsjarmerende! Mandriva sin kommando-linje urpmi er kanskje et strå hvassere i pakkehåndtering, men Debians verktøy gir meg umiddelbart mer tiltro..

Etter å ha brukt utrolig mange timer på Linux-installering og pakkeoppgraderinger opp gjennom åra, får jeg mer og mer sans for å ha alt på en minnepinne. En gang i blant oppdateres pakkene med Debians standard-rutiner, og remaster-rutinene kjøres på nytt. Live Knoppix fra CD/DVD og minnepinne er to helt ulike verdener. Jeg greier ikke å venne meg til å bruke CD/DVD-versjonene til annet enn systemmedisinske formål, men å kjøre fra minnepinne er rett og slett behagelig. Husk bare på å verken swappe til den eller ha /home direktemontert der - all oppdateringa vil kunne redusere levetida til pinnen drastisk.