Bloggen til terjejh

openSUSE.org forum har oppnådd 40445 registrerte brukere. Forumet som ble opprettet i Juni 2008, har altså i løpet av 18 måneder rukket å bli et stort Linux forum. Forum finnes også på flere nasjonale språk utenom engelsk. Noen brukere er aktive postere, mens andre er inaktive (lesere) - slik vil det alltid være http://news.opensuse.org/2010/01/12/the-opensuse-forums-reach-40000-user...

Som en avrunding på Linux-året 2009, har ComputerWorld ved Steven J. Vaughan-Nichols en artikkel:

Review: 3 top Linux distros go for different users.
Fedora 12, openSUSE 11.2 and Ubuntu 9.10 Linux desktops may look alike, but they've got some important distinctions.

Hver distro er testet på et par maskinvareplattformer i en noe mer kompleks nettverksløsning. Som for mange bedrifter/organisasjoner er dette ofte et blandet Linux/Windows miljø. Reviewene her tar for seg bare hovedpunkter som sammenlinger/skiller hver distribusjon. Fra 'konklusjonene' (sluttordet) gjengis:

If you're a Linux expert, Fedora is for you. If you just want a good, general-purpose desktop for home or work, then openSUSE is your best pick. And if you're new to Linux, and your computer gets along well with Ubuntu, Ubuntu is still a good choice.
http://www.computerworld.com/s/article/9142148/Review_3_top_Linux_distro...

iFolder 3.8 - synk, backup, deling - er blitt enda bedre.
Dette er en kryssplattform klient/server-løsning som tillater skrivebordsbrukere å dele, lagre og synkronisere data mot servere. iFolder klienten er tilgjengelig på Windows, Mac OSX, openSUSE/SLED, Ubuntu/Debian og som åpen kildekode - i tillegg også som webaksess. Klienten er integrert via Nautilus plugin. Serveren er tilgjengelig på openSUSE/SLES, muligens pakket for flere community plattformer.

Fra nyhetene i versjon 3.8:
* Multi-level administration
* Active Directory integration for iFolder
* Support for 2.4 runtime environment of server
* Pass phrase recovery wizard
* Changing iFolder account password from webaccess and console and thick clients
* Enhanced User interface for Linux and Windows clients
* Enhanced client startup performance
* iFolder client for openSUSE 11.1, openSUSE 11.2, OS X 10.6 and Windows 7
* 64 bit version of iFolder client on Windows

iFolder, sammen med Teaming og Conferencing' inngår i det Novell-støttede felleskapsprosjektet Kablink:
http://www.kablink.com/ifolder
http://www.novell.com/communities/node/9177/ifolder
http://community.ifolder.com/ssf/a/do?p_name=ss_forum&p_action=1&binderI...

Nedlasting
for openSUSE, Mac OSX, Windows
http://www.kablink.com/download/#
for andre plattformer (Debian, Ubuntu)
http://community.ifolder.com/ssf/a/do?p_name=ss_forum&p_action=1&title=i...

Joe Brockmeier har presentert en artikkel i Linux Magazine om offisielle og uoffisielle Google Crome utvidelser. Bakgrunnen er at Google denne uka annonserte et utvidelsesgalleri for Chrome - i første omgang for utviklere. Det skal være betydelig enklere å lage utvidelser for Chrome enn for Firefox.

Inntil Chrome galleriet eventuelt blir gjort tilgjengelig for brukere, finnes allerede en del uoffisielle utvidelser/tillegg/plugins for Chrome på nettet. Artikkelen viser også hvordan Greasemonkey skript og Flash kan benyttes i Chrome.
http://www.linux-mag.com/cache/7629/1.html

Chrome nettleseren kom forøvrig svært godt ut i PC-Worlds nettlesertest. Her link til konklusjonene. (Bla forover for å lese mer utførlig om hver enkelt nettleser)
http://www.idg.no/pcworld/vg/article151397.ece?curPage=8

Hvilke muligheter og fordeler gir Mono og Moonlight for utviklere og brukere på Linux plattformen?

Først et par forenklede definisjoner:
* Mono=.NET utviklingsplattform og kjøremiljø implementert på Linux mm.
* Moonlight=Silverlight webvideo streaming/kjøremiljø implementert som plugin for Firefox

Muligheter for utviklere:
* Kryssplattform IDE utvikling med Mono på Linux, Windows, OSX, BSD, Solaris, Wii, Playstation og iPhone
* Popularitet/utbredelse, høynivå programmering, Common Language Runtime og Infrastruktur (CLR, CLI), klassebiblioteker
* Silverlight 4 er vedtatt skal utvides og støttes som universell utviklingsplattform og kjøremiljø for kryssplattform skrivebordsapplikasjoner.

Fordeler for brukere:
* Større (stort) tilfang av nye, portable applikasjoner "fra Windows" til Linux.
* Dvs. mer enn avspilling av Silverlight basert webtv/video.

Bakgrunnsstoff:
* Mono og Moonlight
http://mono-project.com/Main_Page
http://en.wikipedia.org/wiki/Mono_%28software%29
http://en.wikipedia.org/wiki/Moonlight_%28runtime%29#
http://tirania.org/blog/
http://www.eweek.com/c/a/Application-Development/Novell-Launches-Mono-To...
* .NET (utdatert, men bra - og på norsk)
http://itpro.no/art/643.htm

Da jeg begynte med Unix System V (SVR1) i 1984 på Cromemco, var teksteditoren 'vi' et nødvendig verktøy for å redigere konfigurasjonsfiler, skript o.l. 'Vi' var en skjermeditor for konsollbruk, eksempelvis på datidens Tandberg alfa-nummeriske skjermterminaler. Ikke lenge etter anskaffet vi også kontorstøttesystemet (office-pakke) Uniplex-II Plus på Unix. På Sun/Solaris har jeg fortsatt kjørbare versjoner av begge deler tilgjengelig, selv om det nå er lenge mellom hver gang jeg bruker disse her.

'Vi' skjermeditor (forkortelse for visual, uttales 'vi:'ai) ble skrevet i C av Bill Joy i 1976 for en tidlig BSD Unix, og har siden vært standard teksteditor på alt Unix og Linux systemer (tror jeg). På Linux heter den forbedrede (IMproved) utgaven 'vim', og 'vim' startes opp også om man av gammel vane bare skriver 'vi' på kommandolinja. Skriver man 'view filnavn' får man fila opp i i lesemodus (skrivebeskyttet), og man trenger ikke være redd for å endre noe ved en feiltagelse. Der finnes vel andre alternativer på Linux, men 'vi' er antagelig den mest universelle skjermeditoren tilgjengelig over NIX plattformer.

Selv har jeg brukt 'vi(m)' til relativt enkel redigering, og den er fortsatt god å ha ved innlogging via konsollet. Av og til kan det også være en nødvendighet, hvis grafisk innlogging ikke er tilgjengelig eller har krasjet. Vi kan fint (helst) brukes og manøvreres med tastaturet alene.

På Linux.com har f.t. Joe Brockmeier gående en serie over fire deler i bruk av 'Vim' - fra begynnernivå og videre. De to første delene som er kommet finnes her
http://www.linux.com/learn/tutorials/228600-vim-101-a-beginners-guide-to...
http://www.linux.com/learn/tutorials/243002-vim-201-an-intermediate-guid...

Her også wikipedias omtale av 'vi' som generell bakgrunn
http://en.wikipedia.org/wiki/Vi

Jfr også 'man vim' som referanse.

'How Software is Build' er et blogg-forum med formål å gi dyptgående analyser og samtaler (intervjuer) om utviklingsmodeller for programvare. Nettsiden http://www.howsoftwareisbuilt.com er sponset av Microsoft for å oppmuntre til fellesskapsdialog om utviklingsmodeller for åpen kildekode og proprietær programvare.

Blogg-forumets forfatter, Scott Swigart, er konsulent med bakgrunn fra både Unix og Windows-relatert programmering, og er forfatter av flere artikler, bøker og treningsprogrammer. Kompanjongen og tilretteggeren for utviklingsmodeller, Sean Campbell, har sin bakgrunn fra Intel og Microsoft, er foreleser og hovedforfatter av tre bøker om VB og .NET. Begge to innehar Microsoft sertifiseringer.

Leserne er herved gjort oppmerksomme på ovennevnte sammenhenger. Samtidig må en ha i mente at mens 'sunn skepsis er en bra egenskap, er det å 'se spøkelser på høylys dag ikke spesielt sunt :rolls eyes: Ingen bør derfor ta skade på kropp eller sjel av innsiktsfullt stoff fra virkeligheten - heller ikke av det på 'How Software is Build'.

Der er bl.a intervjuer med sentralt involverte aktører for flere Linux distribusjoner og frikodeprosjekter. Her vises til to intervjueksempler, som favner om flere aktuelle delemner.

Interview with Greg Kroah-Hartman – Linux Kernel Dev/Maintainer
http://howsoftwareisbuilt.com/2009/11/18/interview-with-greg-kroah-hartm...
Interview with Dirk Hohndel – Intel’s Chief Linux and Open Source Technologist
http://howsoftwareisbuilt.com/2009/10/14/interview-with-dirk-hohndel-int...

openSUSE 11.2 Education

openSUSE 11.2 Edu-Li-f-e (Linux for Education) er en kombinert Live og Installasjons-DVD, som ble sluppet 17. november, noen dager etter openSUSE 11.2. Dette er et produkt av openSUSE Education prosjektet. Distroen inkluderer 3Gb programvare satt sammen til formålet for både Gnome+KDE4. KIWI-LTSP skal gjøre det lett(ere) å sette opp tynnklient/terminalserver.

http://www.opensuse-education.org/index.html
http://distrowatch.com/?newsid=05780
http://lizards.opensuse.org/2009/11/17/opensuse-edu-li-f-e-creating-open...
Noen Li-f-e skjermbilder
http://www.flickr.com/photos/cyberorg/sets/72157622788581862/detail/

Education repoet kan også legges til i standard 11.2, for studere innholdet og installere pakker, her med YaST2 pakkebehandleren:
http://download.opensuse.org/repositories/Education/openSUSE_11.2
[url=http://bildr.no/view/533089]

Jeg lastet ned DVD-isoen og installerte openSUSE-11.2-Edu rotfilsystemet på en egen diskpartisjon i mitt multiboot oppsett med felles /home. Her et par av mine første skjermbilder:
[url=http://bildr.no/view/533519]
[url=http://bildr.no/view/533520]

Det er kommet en fin "uoffisiell Guide" til openSUSE 11.2. Denne er et godt startpunkt og en god intro med kjappe linker til både openSUSE og GNU Linux generelt. Se bare hvor effektivt denne tassen rydder plass for Linux på maskinen http://www.opensuse-guide.org/images/billeder/hardware.gif
Guiden er forfattet på engelsk av Martin Schlander, som har vedlikeholdt den tidligere, danske begynnerguide til openSUSE:
http://www.opensuse-guide.org/
http://mschlander.wordpress.com/2009/11/19/opensuse-guide-org/

I en ny review får openSUSE 11.2 bedre skussmål enn Kubuntu på flere områder som Network Manager, KWallet, YaST partisjonering, automatisk deteksjon, tildels GRUB og Firefox - og for enkelt repo-oppsett. Hastighet på YaST pakkesøk sies er for tregt - fremdeles. Ytelsen på openSUSE 11.2 opplevdes relativt raskere, dess flere programmer og Firefox tabber som var åpne på en eldre T42 med dualboot openSUSE/Kubuntu.
http://www.dedoimedo.com/computers/opensuse-11sp2.html

Jeg vil tilføye optimalisert desktop rt-kjerne (relatime) som støtter > 4GB RAM for i686 på nyere maskinvare. Mitt tips er også å prøve openSUSEs raske Zypper pakkehåndterer for kommandolinja. I tillegg til eksemplene i guiden ovenfor, er her noen flere lenker, foruten 'man zypper' som referanse:
http://www.linux.com/learn/tutorials/225596-enhancing-opensuse-112-addin...
http://lizards.opensuse.org/2009/10/01/updating-in-place-from-opensuse-1...
http://en.opensuse.org/Zypper/Usage
http://en.opensuse.org/Zypper/Features

Den nye Top500 11/2009 lista over superdatamaskiner viser at nær 90% av disse kjører Linux. Linux er rimeligst, skalebart, robust og sikkert for høy-ytelses databehandling (HPC). Utviklingen over tid der Linux har overtatt Unix's posisjon ser man her http://en.wikipedia.org/wiki/File:Operating_systems_used_on_top_500_supe...

HP og IBM utgjør de to største systemleverandørene.

Hovedmengden, 391 av 500 maskiner, kjører uspesifisert eller egen Linux. Blant kjente Linux distribusjoner på resten av maskinene er
1) SUSE Linux Enterprise (SLE) og varianter (UNICOS/lc og CNL) mest utbredt med 62 maskiner.
2) Red Hat og derivater inkludert CentOS på andreplass med 16 maskiner.

At SUSE/SLES er den mest brukte Linux distribusjonen på superdatamaskiner, heriblant på Cray Jaguar XT5 (og dominerende på stormaskiner), antas å komme av:
1) SUSE ingeniørers bidrag til forbedringer og tuning av Linux kjerna (helt siden Top500 lista startet i 1993)
2) SLES-7 (2002) var første Linux OS på markedet med støtte for 64-bit systemer (IBM/z), noe som er en nødvendighet innen HPC

http://www.top500.org/stats/list/34/os
http://www.top500.org/charts/list/34/os
http://www.top500.org/charts