Jeg var en gang en distrohopper, som gikk fra distro til distro i håp om å finne den rette. Slackware, Redhat, Debian, Mandrake (den het det den gangen) Suse, Gentoo, om og om igjen, ja til og med LFS. Så fant jeg Arch Linux.
Det var i desember 2003. Har ikke hatt et snev av behov for å bytte siden. Faren min bruker det og er fornøyd, og mange av vennene mine. Jeg har selvfølgelig satt det opp for dem.
I påska byttet jeg ut harddisken i laptoppen min til 100Gb. Da lot jeg det bli igjen en liten 5Gb parisjon til å prøve ut ting. Så jeg lastet ned Ubuntu Dapper, bare for å se hva alle snakket om, for jeg hadde jo aldri prøvd Ubuntu. Jeg skal si det var en slags god og myk følelse ved den, men det er jo uhyre komplisert å forandre på oppsettet, og jeg fikk ikke velge noe i innstallasjonen. Dessuten virket ikke 3G-kortet mitt, selv om driverene var innstallert. Det synes jeg var merkelig. Ja jeg er jo klar over at Dapper ikke er ferdig ennå, men i Arch Linux virker alle de nyeste versjonene av programmer så og si med en gang.
Bra med Arch Linux:
* Alt bare virer
* Veldig hyggelig miljø, lett å få hjelp
* Full kontroll over hva som blir innstallert og hvordan det blir satt opp
* Enkel konfigurasjon, som gir deg oversikt over hvordan Linux egentlig virker.
* Ekstremt godt pakkesystem (pacman + abs)
* Godt sett med pakker, og lett å lage egne for programmer man trenger
* Lett å ta del i utviklingen av distroen
Så for å si noe negativt, selv om jeg stort sett synes disse tingene er bra også:
* Man må kunne eller vill lære en del om Linux for å innstallere og konfigurere Arch Linux
* Litt trist å miste lysten på å skifte distro annenhver uke
Så da vet dere det