Roberth skrev:Arch Linux - http://www.archlinux.org
Arch Linux er en rask og enkel distribusjon optimalisert for i686 (Pentium Pro og nyere), men har også portet til PowerPC og x86_64. Målgruppen er primært viderekomne Linux brukere, Arch Linux er deler Slackware sin filosofi: Ha enkle pakker som er endret så lite som mulig i forhold til kildene.
Pakkebehandleren Pacman, som er skrevet av distribusjonens grunnlegger Judd Vinett, er dog et relativt funksjonsrikt system. I likhet med Gentoo kjører Arch Linux "rolling releases", versjonen som oppgis gjelder kun versjon av Pacman og hvilke pakker som ligger på installasjonsCDen. Programmene som er installert oppdateres kontinuerlig, man trenger altså aldri å installere på nytt. Ulempen med slike systemer er at de stadig endrer seg, noe som kan være uheldig om du drifter tjenester som flere er avhengig av.
Arch Linux er veldig eksperimentell, en stor andel av oppdaterte pakker går rett inn i pakkebrønnen, eller den sekundære pakkebrønnen. Men det finnes også en separat pakkebrønn for testing av pakker som med stor sannsynlighet kan knekke systemet.
serviset skrev:Debian - http://www.debian.org
Debian er blant de mest kjente GNU/Linux-distroene, ofte kjent for folk som driver med servere. Det er nettopp det den er best til ??; Debian er temmelig sikkert out-of-the-box, er lett aa sette opp og kjoerer stabilt. Men ikke tro at den er tilbakestaaende/elendig paa Desktop-fronten av den grunn. Med Debian Sarge (som underskrevede bruker) kan man uten problemer installere X under grafisk installasjon ; er bare aa merke av Skrivebordsverktoey (eller hva naa enn det het) naar man skal velge hvilke software-grupper man skal installere. Debian kjoerer kjempefint paa lave ressurser, en Pentium med 4MB RAM skulle ikke vaere noe problem, men skal man kjoere grafisk, er det saa absolutt anbefalt aa ha minst 60MB SDRAM.
kaffetrakter skrev:Fedora Core - http://fedora.redhat.com
Fedora regnes som en av de tre store distribusjoene for nybegynnere (SUSE, Mandrake). I likhet med disse er Fedora tett integrert opp mot et grafisk brukegrensesnitt, men systemet tillater likevel at man kan gjøre ganske mange tilpasninger via terminaler. Dette gjør at man ikke bør være livredd for kommandolinjen, men gir samtidig et mere fleksibelt system.
Fedora bærer tydelig preg av at Red Hat ønsker å utvikle en distribusjon (Red Hat Enterprise Linux) for bedriftsmarkedet. Konsekvensen er at distribusjonen har en "seriøs" profil, noe som en del brukere fort synes blir kjedelig. SElinux er impementert som standard i Fedora Core 2 og 3. Mp3 støtte følger derimot ikke med, på grunn av uklare lisens-betingelser. Ting som dette, og støtte for å lese NTFS partisjoner, kan enkelt skaffes fra uoffisielle nettsider.
Fedora bruker GNOME som standard skrivebord. Distribusjonen leveres likevel også med KDE.
Fedora blir sponset av Red Hat og de fleste bidragene kommer fra dette selskapet. Det gis derimot ingen offisiel brukerstøtte for dette produktet (se Red Hat Linux), dette er noe miljøet rundt distribusjonen selv tar seg av. Red Hat bruker distribusjonen til å teste nye teknologier, noe som er fint dersom du ønsker å prøve nye ting, men man må også regne med at systemet forandrer seg mye og det hender at ting går i stykker.
ak skrev:Gentoo - http://www.gentoo.org
Gentoo er for Linux hva IKEA er for møbler: Alt kommer i fine pakker, men du må skru dem sammen selv. Dette kan gjerne ta litt tid, og man bør være forberedt på å lese noen sider i manualen. Den gode nyheten er at manualen er skrevet for gjennomsnittlige mennesker og prosessen kan mestres av de fleste. Når du er ferdig vil du ligge et godt hakk foran andre nybegynnere. Ikke fordi du nødvendigvis skjønner alle kommandoene du utfører, men fordi det gir deg en ide om hva som skjer hvor i systemet.
I teorien gir Gentoo også et system som er 100% optimalisert for din maskin (dersom du har gjort det riktig), men i praksis har ikke dette så mye å si for nybegynnere. Vedlikehold og installasjon av nye pakker under Gentoo er trivielt så snart du har fått grunn-systemet opp å gå. Sentralt er portage, et program som laster ned kildekoden og kompilerer alle programmene. Siden alt må kompileres anbefales det at du har minimum en P3 600Mhz med 256Mb RAM og en god dose med tålmodighet dersom du skal kjøre Gentoo. Etterhvert venner man seg til å oppdatere systemet ukentlig, og la denne tidkrevende prosessen gå i bakgrunnen mens man gjør andre ting.
Det anbefales at du er komfortabel med det engelske språket og at du allerede har prøvd en LiveCD før du begynner med installasjonen av Gentoo. Videre er det fint om du har muligheten for å beholde tilgang til internett under installasjonen (via en annen PC), i tilfelle du må spørre om hjelp på forums.gentoo.org eller på Linux1.no. Manualen ligger også på CDen og kan leses med Links2, en webbrowser for kommandolinjen, uten grafikk. Vær oppmerksom på at mange har prøvd å installere Gentoo, mislykkes og midlertidig gått over til andre distribusjoner. Mist derfor ikke motet om det blir for mye å svelge på en gang, du lærer utrolig mye underveis alikevel.
axentrix skrev:Mandriva (tidligere Mandrake) - http://www.mandriva.com/
Mandriva er en distribusjon godt egnet for nybegynnere. Systemet er bygd opp for å kunne konfigureres så langt som mulig uten bruk av terminal/kommandolinje. Dette gjør den idèell for folk som har litt angst for ting som minner om "DOS" vinduer. Dette kan dog være en liten ulempe dersom man trenger hjelp, grafiske brukergrensesnitt kan ofte gjøre det vanskeligere å finne frem til informasjon fordi forskjellene er større.
Mandriva sin pakkebehandler heter URPMI, og det følger med både et grafisk og et tekst-basert brukergrensesnitt. Her er det bare å skrive en liten kommando, eller trykke av de pakkene man vil instalere, og vips, så laster Mandriva filene den trenger fra CD eller fra nettet.
Mandriva kommer i skrivende stund med KDE som standard, men det er enkelt å installere Gnome i stedet. Det er selvsagt også mulig å bruke andre vindushåndterere (blackbox, fluxbox, icevm).
Det kan være litt forvirrende å finne frem til hvor man får ISOene i fra, i skrivende stund kan du bruke ftp://ftp.uio.no/linux/MandrivaLinux/official/iso
kaffetrakter skrev:MEPIS - http://www.mepis.org/
MEPIS Linux er en Debian-basert distribusjon, som installeres fra LiveCD. Det vil si at man på forhånd vet hvilken maskinvare som vil fungere av seg selv, før man legger noe som helst på harddisken. MEPIS er en distribusjon for skrivebordet, og kommer med KDE som standard.
De som ikke liker distribusjoner som forsøker å integrere KDE (eller andre) applikasjoner, slik at de fremstår som distribusjonens egne applikasjoner, vil like MEPIS da det ikke gjøres noe forsøk på dette.
MEPIS er primært laget av Warren Woodford, men med støtte fra Debian miljøet. Woodford bestemte seg for å utvikle en helt ny distribusjon 21. november 2002 etter å ha prøvd et par forskjellige som han ikke følte seg helt komfortabel med. Warren skriver selv: “... I decided that to have a desktop that worked the way I thought a computer should work, I'd have to do it myself.” Det betyr ikke nødvendigvis at alle vil like MEPIS som skrivebord, men mange vil, særlig de som liker KDE, vil kunne finne seg til rette med denne distribusjonen.
Ettersom MEPIS er basert på Debian brukes apt-get, en populær pakkestyrer som selv ordner opp i avhengigheter. Den gjør det også svært enkelt å holde styr på de forskjellige pakkene som blir installert.
MEPIS står for Managerial, Educational and Personal Information System. I følge Woodford uttales det akkurat som det skrives på norsk ("Memphis", men uten m og h).
kaffetrakter skrev:Red Hat / CentOS / White Box Enterprise Linux - http://www.redhat.com / http://www.centos.org / http://www.whiteboxlinux.org
I 2003 kjøpte Red Hat Inc. det Red Hat-baserte prosjektet Fedora. Etter dette oppkjøpet ble den offisielle versjonen av Red Hat Linux, som man til og med versjon 9 kunne lastes ned gratis, omdøpt til Red Hat Enteprise Linux (RHEL). Brukere som ikke ønsket å betale ble henvist til Fedora. Merk at å laste ned RHEL fra BitTorrent er det samme som å piratkopiere et proprietært operativsystem, men se lenger ned for alternativer.
Red Hat Enterprise Linux er, som navnet antyder, beregnet på bedriftsmarkedet. Det betyr at distribusjonen har en gjennomført seriøs profil og testes veldig grundig før den legges ut for salg. Mange leverandører kan også selge servere og arbeidsstasjoner med RHEL forhåndsinstallert. Bedrifter som Oracle tester at programvaren deres fungerer på RHEL og kan ofte yte god brukerstøtte på denne platformen. Det samme gjelder selvfølgelig avtalen du får med Red Hat. Systemet kommer med en god basis-konfigurasjon og Red Hat er kjent for å være flinke til å patche pakkene sine, slik at de i mange tilfeller er mere stabile enn originalen.
Den offisielle versjonen av Red Hat Enterprise Linux (forkortet RHEL) er forholdsvis dyr. Er du hjemmebruker har du kanskje ikke bruk for den brukerstøtten som er innbakt i prisen. Da kan CentOS elelr White Box Linux være gode alternativer. Begge distribusjonene er bygget på samme kildekode som RHEL og utgivelsene av disse kommer som regel noen dager eller uker etter at originalen lanserer en ny versjon eller nye pakker. CentOS og White Box Linux er, med unntak av navn og logoer, identiske med originalen. Du kan for eksempel fint kjøre Oracle på en slik installasjon.
duap skrev:Slackware - http://www.slackware.org
Slackware feiret i 2003 sitt 10-årsjubileum noe som gjør den til en av de eldste distribusjonene som fortsatt er vedlikeholdt. Dette er en distribusjon som typisk blir anbefalt for viderekomne Linux brukere, men hvis du har litt tid til å lese og tukle kan Slackware være en fin distribusjon å bruke også hvis du er nybegynner.
Denne distribusjonen er viden kjent for å være svært rask og stabil noe som KISS (Keep It Simple, Stupid) filosofien har æren for. Dette betyr at du ikke får så mange GUI-verktøy og andre programmer som konfigurerer systemet for deg, men at du må gjøre det meste selv. Slackware har også som mål å være den distribusjonen som er mest lik UNIX systemet og du bør være komfortabel med kommandolinjen når du skal bruke Slackware.
Slackware har en litt annen måte å håndtere pakker på enn andre distribusjoner, du kan lett installere, oppgradere og avinstallere pakker med det, men ettersom pakkesystemet ikke passer på at alle ”dependencies” som trengs blir installert sammen med pakkene er dette et punkt Slackware har fått en del kritikk for. Mange som bruker Slackware velger derfor å kompilere og installere programmene selv.
Abbath skrev:SUSE - http://www.suse.com/en/private/download ... index.html
SUSE Linux eies av Novell og er i utgangspunktet ikke gratis. SUSE kan kjøpes i ”Professional” versjon, noe som innebærer at man betaler for brukerstøtte. Man kan også laste ned en helt gratis versjon, ”Personal”. Denne er helt lik som Professional, bortsett fra at den har færre pakker (men disse kan man senere installere via internett).
SUSE Linux havner rett inn i gruppen som er spesielt beregnet for nybegynnere. Fra installasjon til vedlikehold får man alt servert på sølvfat. SUSE gjør så å si alt for deg under installasjonen og måten den gjør det på er meget bra, men man kan selvfølgelig også redigere og fikse som man vil også. SUSE har også meget god hardware-støtte og alt av hardware blir (sannsynligvis) satt opp automatisk uten noe kluss. Den største forskjellen som skiller SUSE fra for eksempel Mandrake og Fedora er muligens YaST. YaST er SUSEs administrasjonsverktøy hvor man kan installere pakker, konfigurere hardware, gjøre systeminstillinger og det meste annet relevant.
SUSE benytter seg av RPM-pakkesystemet og pakkene kan lett installeres via YaST (se installasjon av pakker) SUSE er spesielt beregnet for folk som migrer fra Windows og til kontorbruk. Men ikke la deg lure – man kan også tilpasse SUSE akkurat slik man selv fortrekker det. I tillegg til å ha et flott grafisk miljø til nesten alt, kan man også gjøre ting ”for hånd”. Det finnes også utrolig mange RPM-pakker til alle programmene man kan tenke seg. Ettersom SUSE bruker KDE som standard kan man for så vidt få SUSE i både nynorsk og bokmål, men å kunne engelsk er helt klart en fordel.
SUSE egner seg for nybegynnere som vil ha det enklest mulig og arbeidsplasser som vil ha et billigere alternativ til Windows. Man lærer ikke hvordan linux fungerer like godt som med for eksempel Gentoo eller Slackware, men som alle andre distroer: den er så avansert som man gjør den. Med et enkelt og ryddig utseende og administrasjonsverktøy passer denne distroen for alle.
(S) skrev:Ubuntu - http://www.ubuntulinux.org/
Ubuntu forsøker å være Debian for desktop. Det vil si at den kommer med Debians gode pakkeadministrasjon (apt-get og synaptic) hvor omtrent alt innen Linux-verdenen kan installeres problemfritt gjennom ett grafisk grensesnitt. I motsetning til Debian, som enten krever at du kjører "ustabilt" eller en flere år gammel versjon, kommer Ubuntu ut hver 6 måned, med fersk programvare som lar utnytte de fremskrittene som blir gjort.
Ubuntu satser sterkt på Gnome som grensesnitt, men du kan også installere KDE (Kubuntu). Det offisielle målet til Ubuntu er at all maskinvare som ikke blir automatisk oppdaget er en bug og alt en ikke-teknisk bruker kan ønske å gjøre, skal kunne gjøres i Gnome, uten kommandolinje. Ellers håper de fleste Ubuntu-brukere at det skal bli slutt på krig i verden.
x86_64 fungerer på 64bits maskiner basert på x86-arkitekturen, inklusive AMD64, Opteron, Itanium og 64bits Xeon.
Returner til Hjelp! / Hvilken distribusjon? / Usortert
Registrerte brukere: Ingen registrerte brukere