K.D.G skrev:Lett Linux for folk som har brukt windows vista
Dette er et nokså vidt spørsmål, som kan gi svar avhengig av hvordan man oppfatter spørsmålet. Derfor kan det være lurt å utdype litt mer hva man legger i spørsmålene og svarene. Bruken og formålet vil også kunne variere: privat bruk eller bedriftsbruk, skrivebordsbruk og/eller server i nettverk, blandede OS-miljø osv.
Lett Linux 'kan
på kort sikt være:
Ønsker man bare en kjapp kikk på hvordan Linux ser ut og føles i førstegangs-bruk, er det lett som hjemmebruker å bare laste ned og boote en LiveCD fra en-flere av de fire mest populære, frie distribusjonene registert på
http://distrowatch.com/dwres.php?resource=popularityTilsvarende gjelder om man vil gå ett skritt lenger og bare ønsker å gjøre en enkel, standard, førstegangsinstallasjon på harddisken (gjerne i dualboot med ev. eksisterende Windows). Da laster man helst ned og installerer fra 'en eller annen installasjons-iso for ovennevnte distribusjon(r). Er man derimot bedriftsbrukere, kan det være enklest å starte direkte på en demolisens fra en-flere av de kommersielle Linux versjonene (Red Hat, SUSE, Canonical).
En standard installasjon med automatisk oppsett via grafisk installer, kan vanligvis gjennomføres helt enkelt bare ved å bekrefte de automatiske forhåndsvalgene, som installeren presenterer underveis.
Men driverproblematikk kan tilfeldig forekomme på spesiell maskinvare, enten det nå er den ene eller andre distribusjonen.
Ved innlogging og vanlig bruk av Gnome og/el. KDE grafiske skrivebordsmilø, skiller Linux distribusjonene seg lite fra hverandre. Utover forskjeller mellom skrivebordsmiljøene, spiller det i praksis liten rolle så langt hvilken av distribusjonene man prøver.
Lett Linux kan også
sees i et større bildeNår man har ambisjoner om å investere i en mer omfattende anvendelse av Linux og/el opplæring i Linux, synes 'jeg det hele blir mer interessant og viktig hva man velger. Lett Linux blir her den distroen eller familien som over tid gir fleksible anvendelser og voksemuligheter (desktop/server/nettverk).
Lett Linux blir her i praksis den distribusjonen/familien hvor det finnes brukervennlige konfigurasjonsverktøy og støtte for også mer avanserte oppsett, ikke minst ved behov i blandete OS-og tjenesteplattform-miljø (Lin/Win/Mac).
Er anvendelsen bedriftskritisk bruk av Linux og man ikke ønsker ansvaret og styret med intern utførelse av vedlikehold og drift, blir lett Linux gjerne en kommersiell distribusjon, hvor slike tjenester kan kjøpes eksternt.
for folk som har brukt windows vistaSelv har jeg minimal brukerfaring med Vista og Win7, men har implementert, brukt og tildels driftet DOS/Windows/Unix og Windows/Linux (både skrivebord og servere) i 15+13 år, i firmaet og til hjemmebruk. Windows-brukere er vant med at det meste skal skje via windows GUI verktøy (pek og klikk). Windows brukere flest vil naturlig etterspørre tilsvarende GUI verktøy, når de ev. skal over på Linux, og de vil ikke føle seg hjemme i kommandolinjebruk eller direkte editering av konfigurasjonsfiler i Linux terminalvindu.
YaST2, openSUSEYaST kontrollsenter unikt i SUSE-baserte distribusjoner, er ofte anerkjent for å ha de mest omfattende og beste gui baserte konfigurasjons og systemverktøy blant Linux distribusjonene. YaST har vært utviklet siden 1995 (SUSE fra 1994), fra en tid det knapt fantes gui-baserte verktøy i Linux. YaST har gjennom årene blitt forfinet og tilpasset det som til enhver tid har kommet til av verktøy i standard Gnome og KDE.
Etter manges mening er YaST det som fortsatt utgjør den egentlige SUSE forskjellen. (Analogt kan man si at det er det unike hydro-pneumatiske fjæringssystemet som egentlig utgjør Citroen).
Mine egne erfaringer med YaST kontrollsenterets gui verktøy er også begrunnelsen for at jeg anbefaler openSUSE til Windows brukere og andre. YaST er også gjennomgående gui kontrollsenter for alle SUSE-baserte distribusjoner til bedriftsbruk, både desktop og servere. Med seriøs interesse for og litt videregående ambisjoner i anvendelse av Linux, får man i mangfold igjen for å investere tid i å eksperimentere med og bli kjent med YaST verktøyene.
Erfarne brukere på SUSE eller med erfaringer fra den ene eller andre Linux distribusjonen, kan velge mellom bruk av YaST verktøy, gui eller cli, kommandolinjeverktøy som zypper pakkebehandler og/eller editere konfigurasjonsfiler manuelt i SUSE.
HenvisningerDet forekommer at artikkelforfattere (som brukere) først har snublet i for så å nyoppdage egenskapene i YaST og openSUSE; her fra noen som også selv brukte andre distribusjoner eller skriver bredt om både Linux og Windows mm.
http://www.ghacks.net/2010/05/27/yast-y ... etup-tool/http://www.ghacks.net/2010/05/26/why-no ... suse-11-2/http://www.ghacks.net/2010/05/28/instal ... with-yast/http://www.ghacks.net/2010/05/29/instal ... -opensuse/http://www.ghacks.net/2011/03/20/opensu ... -settings/ http://www.muktware.com/articles/3036?page=0,0