Jeg vil nå si at ext2/3/4 egner seg spesielt dårlig til «diverse media», fordi man ikke så lett greier å forutsi gjennomsnittlig filstørrelse (noe man bør ta stilling til når inoder er statisk allokert).
Som standard i ext4 blir det lagd en inode per 16384 (2^14) byte. Med standard inodestørrelse på 256 B, betyr det at ~1,6% av plassen går med til bare inoder. Greit hvis man vet at man trenger så mange, men med filstørrelser som fort blir aktuelle i dag, vil man etter min erfaring bare bruke en forsvinnende liten andel av disse. Nå har jeg faktisk mer ubrukt plass i form av inoder (som jeg ikke får brukt) enn ledig plass igjen. Idiotisk.
Standardvalget med å reservere 5% av plassen for root, er også temmelig unyttig for andre filsystemer enn rotfilsystemet.
Hvis man virkelig vil bruke ext4, uten å sløse grovt med plass, bør man altså ta stilling til hvor mange byte per inode man vil ha, og reservere 0% for root:
- Kode: Merk alt
mkfs.ext4 -i <byte per inode> -m 0 …
Fordi det verste man kan gjøre er å gå tom for inoder, skal man passe på å sette <byte per inode> for lavt med god margin.
Hvorfor ikke unngå problematikken når man kan?
Gode gamle Reiserfs hadde faktisk dynamisk allokerte inoder og tail packing. Men i dag ville jeg gått for XFS eller btrfs. Btrfs kommer til å bli helt konge når det blir stabilt