av viking60 » ons 09.06.2010 14:45
Det er i alle fall helt sikkert at saksjoner og målrettede reaksjoner må formaliseres før overvåkingsdata skal lagres. Ansvar for misbruk må følges opp av personlige straffereaksjoner. Juridiske enheter vil ikke bry seg om straff her. "Politiet" eller "NAV" er ansvarlig = null ansvar og null vern.
En Norsk variant som ivaretar politiets interesser er vel OK. Da må Politiet definere disse.
Så langt er det kun lagring av data fra hele den Norske befolkningen, som har vært tema.
Definering av risikogrupper eller fremgangsmåter for å få tilgang til å overvåke disse må vel være greit. Samt en klar definering av hvilke data. I dag er mesteparten av Telefoni,Veitrafikk,kommunikasjon med offentlige instanser (Altin etc), bilkjøring (GPS), Innkjøp, elektronisk.
Det grunnlovsstridige ved dette, I Tyskland og Romania ulovelige direktivet, er vel at hele befolkningen behandles som mistenkt.
Dersom politiet altså er i stand til å definere individer og grupper som mistenkte i forhold til kriminalitet med mer enn 3 års strafferamme, (ikke sykling på rødt lys eller fjortisers nedlastinger av musikk). Så burde det være mulig å få til et kompromiss.
Jeg antar at vår grunnlov ikke er noe dårligere enn den Tyske, slik at DLD i sin nåværende form, vil kreve en grunnlovsendring også her.
Jeg antar at uskyldspresumpsjonen er en del av grunnlovens "ånd og prinsipper" også i Norge, I alle fall så håper jeg det.
Det kan bli noe ubehaglig å lovfeste en skyldspresumpsjon, men det vil i alle fall være tydelig og dermed rensligere.
La oss forestille oss at følgende lovforslag ligger til avstemming:
"I alle saker der elektronisk kommunikasjon er benyttet, vil all aktivitet bli lagret og kan til enhver tid overprøves av politiet, skattetaten, forsvaret,NAV og helsevesenet.
Disse vil ha innsyn i alle lagrede data i 3 år og kan etter behov benytte seg av alle lagrede data. Det forutsettes skyld innenfor elektronisk sporbare områder, i strafferetslig forstand, da uskyld, er lettere konstaterbart. "