Det er med datateknologiens inntog blitt umåtelig enkelt å spre sitt åndsverk til et stort marked med en minimum av innsats.
Slik sett er teknologien en drøm for alle opphavsmenn enten de nå er forfattere musikere, tegnere eller programmerere.
Denne muligheten til å få formidlet sitt verk til allmuen har blitt omfavnet av bransjene som lever av å industrialisere og distribuere åndsverk.
Ulempen for opphavsmannen er på den annen side at kontrollen av antall eksemplarer som omsettes er umulig eller vanskelig.
Slik oppstår et nytt marked på maskin og programvaresiden som har som formål å hindre ulovlig distribusjon.
Aktører i denne bransjen er eiere av OS og produsenter av maskinvare. Mest kjente eksempel er kanskje Sony med sin integrerte ulovlige rootkit.
Her er iveren stor og argumentene mange, aktørene ser ut til å være mer enn villige til å produsere kontrollerende løsninger. Det kan dreie seg om geografisk begrensing, hindre kopiering mm.
Ofte ligger det et element av overvåking i dette. Så som at informasjon sendes tilbake til leverandør om hvor verket blir avspilt
Problemet ved disse løsningene er at de legger hindringer i veien for lovlig omgang med det kjøpte eksemplaret av et åndsverk som du besitter.
En DVD's tilfeldige undergang betyr ikke at du har mistet din eiendomsrett til filmen som DVD'en inneholdt.
Dersom en kopiering blir umuliggjort av maskin/programvaren så har ditt eksemplar på en måte blitt ekspropriert.
Du har en eiendomrett til filmen ikke en midlertidig leasing (med mindre du har leiet filmen da..).
Slik sett så vil det være lureri å «selge» deg et eksemplar av filmen – da må det kalles tidsbegrenset leie.
Kort sagt du har en leserett eller bruksrett til ditt åndsverk-eksemplar. Denne retten er ikke oppe til diskusjon, selv om den har en naturlig plass i diskusjonen om opphavsmannens rett.
Argumentene som brukes for kontrollen er at milliardbeløp går tapt hvert år som følge av piratkopiering. Og jo mer du er for kontroll, jo større blir beløpet.
Dette er ingen presis vitenskap men regnestykket forutsetter gjerne at Harry som har vært på sydentur og kjøpt en Rolex til 50 kroner, faktisk hadde kjøpt en ekte Rolex til 30000 kr dersom piratkopien ikke hadde eksistert.
Når det gjelder musikk og programvare så er sannsynligheten nok større for at Harry hadde kjøpt noe av det han har piratkopiert, men slettes ikke alt.
Personlig så må jeg være eier av minst 10 MS lisenser. Hver gang jeg kjøper en Datamaskin så innhenter MS informasjon om meg og lover at den ikke blir misbrukt. Jeg blir endog påtvunget søppelet selv om jeg sier klart fra i butikken at jeg ikke vil ha det!
Jeg må altså ta med meg det uønskede åndsverk hjem og nekte å godta betingelsene, slik at jeg kan reklamere det produkt som jeg ikke ville ha. Ellers så har jeg inngått en avtale med MS.
Informasjonen blir samlet inn og det stemples «kranglefant» i kommentarfeltet til Microsoft i ruten rett under kundenummeret.
Fullstendig uholdbart og etter min mening ulovlig. Det være seg at de solgte et OS med datamaskin og ikke en datamaskin med OS – I så tilfelle hadde jeg ikke kjøpt den.
Hvor er mine rettigheter her og hvem bryr seg? Jeg har til og med opplevd at selgere ikke kunne selge meg en Laptop uten Norton Antivirus (som det skulle betales for).
Elementet av tvang i kombinasjon med overvåking og kontroll gir en så til de grader usmak og føles som et uforholdsmessig inngrep i min privatsfære.
Jeg synes at EFN gjør en bra innsats her og gir dem herved den lille ekstra flik av oppmerksomhet som de utvilsomt fortjener.
Argumentene er mange og gode for leseretten til åndsverk les selv:
http://www.efn.no/lovforslag.html