For noen tiår siden, før den industrialiserte verden tjente gode penger på våpensalg til borgerkrigen, og før vi finansiert krigen ved å kjøpe billige bloddiamanter, var jeg på reise igjennom jungelen i Sierra Leone. På nedslitte grusveier i enda mer nedslitt Peugeot stasjonsvogn stanset vi etter mange timer i en landsby for å lappe et punktert dekk og fylle drivstoff fra en håndpumpe montert på et fat med bensin.
Turen var nokså slitsom, og jeg benyttet anledningen til å strekke litt på bena. Omgivelsene var såpass fasinerende at jeg fant frem speilrefleksen og knipset et par filmer. Under fotograferingen fanget jeg noen personer i linsen, men før jeg rakk å knipse ble det et salig spetakkel, så jeg tok ned kameraet. De ropte no photo, no photo mens de hyttet med stokkene sine.
Jeg gikk bort til de og fikk dem til å forstå at jeg ikke hadde knipset noen bilder av dem. Den ene var høvdingen i landsbyen, og jeg fikk blidgjort de med et par flasker Coca Cola. Deretter spurte jeg om jeg fikk ta bilder av de om jeg betalte for det, men det var helt uaktuelt. I deres religion var det slik at om man avbildet en person ble sjelen med over på bildet, og penger var jo ikke til nytte for en person uten sjel må vite!
Da redaktør Rose i Jyllandsposten publiserte de nå famøse karrikaturene var det helt åpenbart at det ville bli bråk. Det hele hadde nok ikke vært spesielt interessant hadde det ikke vært for et langvarig fiendeskap mellom vesten og muslimske land gjennom Algerie, Libya, Irak, Iran, Libanon og Palestina. Det er helt sentralt som bakteppe, og det er neppe stor tvil om at svært mange muslimer føler at det gjelder helt andre regler for dem enn for vesten.
Publiseringen av karrikaturene var en ren gavepakke til de mest radikale blant muslimene. I tillegg til stor fattigdom og alt annet opplever de direkte hån. De radikale har sikret god rekruttering de neste 10 årene.
I Norge var det kristenradikale Magazinet ved redaktør Vedbjørn Selbekk som stilte seg på barrikaden for ytringsfriheten ved å publisere disse karrikaturene. Selbekk og Magazinet var allerede kjent som svært radikal i sitt syn på Islam, men når det gjelder karrikaturene var det ytringsfriheten og den trussel Islam utgjorde for den som ble benyttet som viktigste argument.
I det siste kan man registrere at ytringsfriheten ikke er så viktig blant radikale kristne allikevel. Det viser Biskop Kvarme gjennom håndteringen av Sokneprest Gelius' bok om sex i bibelen.Samtidlig har konservative kristne aktivt hindret ytringer - blant annet for å skjule misbruk av barn.
I et lydopptak knytter gårsdagens irakisk fødte selvmordsbomber sin handling til svenske Lars Vilks karrikaturtegninger og svensk engasjement i Afghanistan.
Karrikaturene og redaktørenes forsvar av disse med referanse til ytringsfriheten har hatt store konsekvenser. Det er også en solid grobunn for paradokser, men redaktørene hadde helt åpenbart rett til å trykke og publisere. Det hadde bare vært så mye smartere om de IKKE gjorde det.
Redaktørene har med vitende og vilje eksponert de skandinaviske befolkninger inkludert deg og meg for en vesentlig høyere risiko enn vi ellers ville ha hatt. Så de hadde retten på sin side, men ikke fornuften. For det er karrikaturene som blir brukt for å rettferdiggjøre terroraksjoner i London, Paris, Madrid og nå Stockholm.
Både ytrings og trykkefrihet er sentral i menneskerettighetene. Det samme gjelder enkeltindividets ytringsfrihet og retten til å bevege seg og kommunisere fritt, men Justisminister Storberget har vært rask til å benytte gårsdagens terrorforsøk for å rettferdiggjøre innføringen av DLD.
Vi skal altså oppgi elementære menneskerettigheter i forhold til fri kommunikasjon, fri bevegelse og fri ytring ++ på grunn av at skandinaviske redaktører har karrikert og derved hevet trusselnivået? Fjerne en rekke fundamentale rettigheter for å forsvare et par andre rettigheter?
Kampen for å stenge Wikileaks truer nå både pressens kildevern og deres ytringsfrihet, og de som rettferdiggjør en nedstenging gjør det gjerne med begrunnelse i elementer som kan knyttes til "konflikten mellom vesten og islam".
Innføres ikke DLD som en konsekvens av forsvaret for redaktørenes rett til å publisere - en rett som man forsøker å fjerne mht Wikileaks?
Wikileaks har avslørt at vestens handlinger i både Afghanistan og Irak ikke bare består av moralsk forsvarlighet men også av en rekke handlinger som bryter med de fleste normer vil liker å tillegge våre demokratiske samfunn.
Ønsket om å skjule egne forbrytelser er en viktig forutsetning for ønsket om å fjerne kildevern og pressefrihet gjennom å bli kvitt Wikileaks. En krig legitimert som kamp for frihet brukes for å bekjempe menneskerettigheter.
Man kan ikke skille argumentene mot Wikileaks og for DLD fra karrikaturene, Irakkrigen, Palestina og Iran. Fjernes disse og lignende temaer fra historien - som vietnamkrigen - ville vesten da hatt behov for DLD eller behov for å stanse Wikileaks?
http://www.aktivioslo.no/menneskerettighetene.php