Når det gjelder oversettelser av Linux til norsk, så er jeg ikke sikker på hvordan det foregår i praksis. Muligens er det faste faste oversettere/kontakpersoner som benyttes for hver distribusjon. En del av oversettelsene bærer imidlertid preg av halvgjort arbeide eller automatisk transkriptering uten korrekturlesning.
Allerede under betatesting av distribusjoner, benytter jeg anledningen til å teste støtten for norsk tastatur og rapporterer eventuelle mangler. Suse Linux har hatt tilfredsstillende norsk tilgjengelig som valg også for installasjonsprogrammet i de ca. fem årene jeg har brukt distribusjonen fom. versjon 8. Språk velges allerede på den andre installasjons-skjermen.
Å forlange og å ha norske oversettelser er viktig for bevaring av det norske språket. Følger vi ikke opp dette, vil det neste være at støtten for norsk tastatur med æøå faller bort. Se bare hva som skjer med bruksanvisninger for importprodukter. Norsk mangler ofte, og man finner kun ett skandinavisk språk, svensk eller dansk. Svenskene er dyktige til å bruke sitt språk, mens nordmenn ofte blander inn unødvendige engelske ord i tid og utide.
Datafreaker er nesten som de norske popmusikerne i sin umodne ungdom. Tekstene måtte være på engelsk, for de var så dårlige at de ikke tålte å bli forstått. Dessuten brukte forbildene engelsk som morsmål.
Microsoft har de senere årene raslet med sabelen om å sløyfe oversettelser til norsk, enten for Windows eller Office. Det artige er at konkurransen fra OpenOffice.org, som er oversatt til norsk bokmål og nynorsk (og vel også samisk), har gjort at Microsoft har følt presset om fortsatt å levere norske oversettelser.
Så litt om språkbruken her på forumet. Her florerer av bl.a 'å/og' sammenblandinger. Enkelte 'slørvpeiser' gidder ikke skrive stor bokstav i begynnelsen av eneste setning, selv om de faktisk bruker punktum. Her har vi fullt tastatur og enkle redigeringshjelpemidler tilgjengelig, så da er ikke sms eller telegramstil akseptabelt. Alle kan vi bli ivrige under selve skrivingen og bruke for lange perioder (en svakhet jeg selv har). Men vi kan og bør legge litt flid i å lese igjennom det vi har skrevet. Trykkfeil og forbedringspotensiale for dårlige formuleringer ser vi ofte best i etterkant under oversiktlig gjennomlesning av det vi har skrevet. Og etter omflytting av ord og setninger, er det behov for enda en gjennomlesning.
----------------
På realskolen hadde vi en streng, men svært dyktig tysklærer. Vi hadde skriftlig hjemmearbeide med innleveringer til hver eneste tyskprøve, og det var ofte. Læreren satt ikke og tvinnet tommeltotter under prøvene, men rettet ferdige innleveringene, som vi så fikk med hjem igjen. Alle feil vi hadde gjort, måtte vi gjenta skriftlig 3xriktig etter hverandre til neste time. Læreren stilte store krav til både elevene og seg selv. Og gjett om det var effektivt og om vi lærte tysk.
Hadde det ikke vært så lett å kopiere med tekstredigering i dag, kunne kanskje dette vært en ide